nordiske fly

De nordiske landene, nemlig Danmark, Norge, Finland og Sverige, har varslet at de vil danne et samlet luftvåpen. Til sammen vil de ha rundt 250 moderne jagerfly.

«Dette er ekstremt viktige og viktige nyheter for Latvia, fordi vi må se på hvordan de nordiske landene endrer seg nå. Det er en mulighet for å integrere tettere, samarbeide tettere mellom de nordiske landene og vi må se hvilke kapasiteter der er. Og de nordiske landene har veldig gode ferdigheter, spesielt innen luftfart. Hvilke ferdigheter mangler i de baltiske landene? Luftfart. Det er dyrt, det er komplisert, du må investere i utdanning og fly er dyrt. Men å fly et fly fra Finland eller fra Sverige til Baltikum er raskt og enkelt. Baltikum vil sannsynligvis i økende grad stole på sine nordiske allierte for å sikre sikkerheten i luftrommet,» vurderer Bērziņa.

En slik avtale gjør de baltiske statene, så vel som NATO-grensen, mer beskyttet. Dette er spesielt viktig fordi det er i luftrommet at Russland har en tendens til å teste grensene for sine evner og skape provokasjoner.

«Det faktum at vi har Flott allierte med gode kapasiteter, som nå utvider sin forståelse av sin rolle, ikke bare i forhold til sine grenser, men også til en bredere og bredere region, dette vil bare komme de baltiske landene til gode. Og det er ingen grunn til å klage på at de liksom har det, men det har vi ikke. Spørsmålet er hvordan man skal få de baltiske statene til å investere i luftvernsystemer og andre ting i stedet for fly. Vi kan kjøpe noe annet relatert til luftrom og ikke tenke så mye på de flyene, for hvis naboene allerede har dem og naboene er på rett side, så trenger vi ikke å gjenta det samme for oss selv, understreket Berziana. .

Sveitsisk fiksering

I løpet av den siste uken kom det nyheter om at Sveits ønsker flere felles militærøvelser med NATO, men NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg avslo høflig at dette ikke ville være riktig tidspunkt å gjøre det.

Eksperter mener at årsaken til dette kan være ulike sveitsiske ekskursjoner i de siste månedene. For eksempel kunne Sveits ha overlevert Storbritannia 60 luftvernsystemer de ønsket å avskrive, men valgte i stedet å ødelegge dem i stedet for å gi dem til Storbritannia, som deretter ville overlevere dem til Ukraina.

Videre har den sveitsiske presidenten sagt at sveitsiske våpen ikke kan brukes i krigføring: Sveits har også blokkert ulike våpenleveranser til Ukraina, og utnyttet muligheten for at noen av komponentene i våpnene er produsert der.

«Sveits har prøvd å spille to kamper: både en venn av NATO og et spesielt ubrukelig land i den ukrainske konflikten. Disse to spillene kan ikke spilles på lenge, og dette begynner også Sveits å forstå. Sveits har vært et viktig samarbeidsland i NATO, Sveits har sendt sine soldater til Kosovo, deltatt i sikkerhetsoppdrag i Kosovo.

Derfor er det ikke slik at Sveits ikke gjør noe, men Sveits har tilnærmet seg dette spørsmålet veldig selektivt og prøvd bare så mye de vil. Men under krigen kan du ikke oppføre deg så selektivt og så kynisk,» sa Bērziņa.

Han innrømmet at NATO gjerne ville akseptert Sveits i sin fold, men da må Sveits først slutte å bremse våpenforsyningen til Ukraina.

«Du kan ikke blokkere eksport, ikke delta, og samtidig forvente noe mer av NATO. Enten vil du det eller så vil du ikke ha det. Hvis du virkelig vil ha det, er det krigstid, og du trenger en annen tilnærming. spørsmålet er om den sveitsiske ledelsen og befolkningen er klare for dette.. Sveits, hvis jeg måtte velge, tror jeg at jeg fortsatt ville valgt siden av NATO, men så lenge Sveits er i stand til å spille begge spillene, så lenge det kan fortsette, vil Sveits mest sannsynlig fortsette. Men det ser ut til at det ikke alltid er så lett som jeg skulle ønske det skal være,» vurderte Bērziņa.

Atomvåpen i Hviterussland

Det er allerede rapportert at Russland har til hensikt å utplassere taktiske atomvåpen i Hviterussland. Bērziņa understreket at Hviterussland ikke har vært et uavhengig land i strategiske spørsmål på mer enn ett år, men snarere en del av Russland, så det er ingen grunn til stor bekymring for hva som skjer.

«Siden det forrige hviterussiske presidentvalget, der [Aleksandrs] Lukasjenko tapte, men sitter fortsatt i presidentskapet, siden disse valgene, hvis Lukasjenko ønsker å være ved makten, må han være veldig underdanig overfor Russland. Hviterussland sin evne til å gi opp noe virker veldig liten, og har Lukasjenko i det hele tatt vilje til å gi opp? Derfor, i mer enn ett år, måtte vi ikke betrakte Hviterussland som et land som spiller på begge sider, men som en del av Russlands sikkerhetsrom,» understreket Bērziņa.

Men spesielt er denne passasjen mer symbolsk: dens formål er å vise det russiske folket og resten av verden at Russland fortsatt er et sterkt land.

«Russlands intensjon i alle disse fiendtlighetene er å skape frykt rundt om i verden. Med atomvåpen kan du skape større frykt. Hvis ønsket er å skremme og demonstrere at ingen kan blande seg inn her, er dette [Vladimira] I Putins interesser, så vel som i Lukasjenkos interesser,» vurderte Bērziņa.

Samtidig virker muligheten for at Russland faktisk bruker taktiske atomvåpen fortsatt ikke særlig reell for øyeblikket, desto mer fordi Kina ikke ønsker det så mye.

«Så jeg tror å sende taktiske våpen til Hviterussland, det hele ligner sannsynligvis president Putins tidligere trekk med å ri på en hest uten skjorte og bøye musklene. Det er omtrent det samme. Hovedsakelig på grunn av Kina gjør jeg det tror ikke du trenger å bekymre deg for mye om søknaden deres», konkluderte Bērziņa.