Sanija Smildziņa ble en gang tvunget til å forlate Rigas første gymsal i rullestol, fordi hun ikke var fullt tilpasset på den tiden. Selv senere, da de ankom videregående skole 66 delvis tilrettelagt for funksjonshemmede, deltok ikke folk i rullestol på gymnastikktimer fordi treningsstudioet kun var tilgjengelig ved hjelp av en veldig langsom heis, som de måtte lage linjen for. Integrering av barn med nedsatt funksjonsevne i idrettstimer i Latvia har vært et vanskelig tema til nå.

Intervju – Sanija Smildziņa, norsk mester i rullestolrugby

«Ikke tenk for mye på det. Snarere, hvis du allerede begynner på skolen, er det allerede en stor prestasjon som du bør være takknemlig for. I prinsippet kan du glemme sport.»

Den reelle situasjonen står ofte i sterk kontrast til lovverket. For eksempel understreker artikkel 3 i idrettsloven at på idrettsområdet skal likhetsprinsippet respekteres, ifølge hvilket ethvert individ har rett til å utøve idrett.

Idrettslov

Artikkel 3. Viktige prinsipper innen idrett

På idrettsområdet gjelder følgende grunnleggende prinsipper:

1) likhetsprinsippet, som fastsetter at alle har rett til å utøve idrett;

Det betyr at staten skal garantere like muligheter til å drive idrett for alle, også personer med fysiske funksjonshemninger. I henhold til idrettslovens artikkel 4, del 2, tilbys elever med spesielle behov ved utdanningsinstitusjoner muligheten til å delta i idrettstimer etter deres spesielle behov.

Idrettslov

Artikkel 4. Idrett i utdanningsinstitusjoner

(2) I utdanningsinstitusjoner gis elever med spesielle behov tilbud om å delta i idrettstimer etter deres spesielle behov.

Prosjektet til Statens senter for pedagogisk innhold «Scuola2030» er dedikert til introduksjon av nytt kompetansebasert pedagogisk innhold. Temaet «Sport og helse» bør være annerledes ikke bare i navn, men også på nye måter.

Intervju – Inese Bautre, Skola2030-ekspert

«Vår vekt er nettopp på at det er en idrettstime for hvert barn. Vi tilpasser ikke barnet til fysisk aktivitet, men vi tilpasser fysisk aktivitet til hvert barn.»

Du bør også avstå fra å sammenligne og klassifisere barn basert på resultatet som presenteres. Det er dette som fraråder mange mennesker, ikke bare de med bevegelsesvansker, fra å delta på idrettstimer. Inese Bautre understreker at nøkkelfigurene for å oppfylle disse betingelsene vil være idrettslærere.

Intervju – Inese Bautre, Skola2030-ekspert

«Vi evaluerer ikke resultater: vi evaluerer barnets prestasjoner. Vurderingskriteriene sier også at vi vurderer den individuelle dynamikken i hvert enkelt barns utvikling, i stedet for å la oss styre av enhetlige standarder som alle barn må oppfylle.»

Intervju – Gunta Falka, idrettslærer ved Engelsk Gymnasium i Riga

«Kanskje virket vi litt smalere, men takket være den nye tilnærmingen og det nye innholdet har vi en fantastisk mulighet til å se mye bredere ut.»

Gunta Falka understreker at i renoverte skoler skal det ikke lenger være problemer med miljøtilgjengelighet. I så fall er involvering av alle barn i idrettstimer allerede et spørsmål om talentet til hver enkelt lærer.

Men selv om idrettstimer i allmennutdanningsskoler blir mer og mer tilgjengelige for barn med fysiske funksjonshemninger, selv når de begynner å akseptere sport som en livsstil, kan nye motivasjonsfaktorer vente dem i neste fase av livet. Slik det er for Sania Smildziņa fra Universitetet i Latvia.

Intervju – Sanija Smildziņa, norsk mester i rullestolrugby

«Studio i Raina Boulevard-bygningen. For å komme inn må jeg ringe vekteren på telefonen som kommer meg i møte. Gå deretter inn gjennom sideporten. Det hjelper meg å komme meg ned et bratt fjell som er frosset om vinteren. Så går jeg inn. Det ser ut til å være en heis inni som kan ta deg til noen etasjer, men ikke alle. Du kan ikke gå til storsalen. Jeg forstår at sport ikke vil være en prioritet der, så jeg vil ikke fokusere på det.»

Sport for funksjonshemmede i Latvia utvikler seg ganske spesielt. På den ene siden kan de mest suksessrike paralympianerne skilte med pengepremier som det er vanskelig å forestille seg i landet, til og med hundretusenvis. På den annen side, for en person med nedsatt funksjonsevne som ønsker å trene mer målrettet, har det en tendens til å være flere hindringer enn muligheter. Dette tyder på at sportspyramiden tilpasset i Latvia ble snudd opp ned og plassert på spissen.