Oppdragsarbeidsplanen innebærer å filme skipets bildekk, heve rampen og filme områder som ikke er filmet i tidligere oppdrag, for eksempel området bak rampen. Noen andre objekter i nærheten av vraket kan også være fremhevet. Filming bør gjøres både utenfor og inne i vraket.

Ots understreket at under oppdraget vil ingen personer bli sendt til 80 meters dyp, der vraket av fergen ligger på bunnen av Østersjøen.

Den hevede rampen forventes å bli levert til Paldiski havn, hvor den vil bli analysert av estisk side, ifølge den svenske havarikommisjonen. Ots presiserte at det planlegges metallanalyse, laserskanning og kjemisk analyse. Etterforskningen vil kunne finne ut om det er spor av andre stoffer på rampen, noe som for eksempel skulle tyde på en kollisjon til sjøs.

Dataene innhentet under oppdraget vil bli brukt til å lage en digital modell av «Estland». Modellen skal stå ferdig neste år.

Estland, Sverige og Finland deltar i vrakforskningsoppdraget. Foreløpig er det planlagte oppdraget finansiert av Sverige, som har leid inn et norsk selskap med internasjonalt forskningsmannskap til å utføre oppdraget.

Lederen for Estonian Security Investigation Bureau har lovet at det innhentede materialet vil bli publisert så mye som mulig i koordinering med svensk side.

Leteoppdraget gikk også i fjor sommer til vraket «Estonia». Mer enn 40 000 bilder ble tatt ved hjelp av undervannsroboten.

Fergen «Estonia», bygget i 1980 i det tyske verftet «Meyer Werft», sank en stormfull natt 28. september 1994 på vei fra Tallinn til Stockholm. Det var 989 passasjerer og mannskap om bord. Bare 138 mennesker ble reddet, en av dem døde senere på sykehus. 852 mennesker døde eller ble savnet, men bare 94 døde ble funnet. Også blant passasjerene var 29 latviske innbyggere, hvorav bare seks overlevde.

Det var den dødeligste katastrofen i Østersjøen i fredstid.

En undersøkelse i 1997 konkluderte med at fergen sank etter at den fremre visirdøren på fergen brøt av i kraftige brenninger.