Lønnsreformen håper å tiltrekke ansatte til statsadministrasjonen

Det er mangel på gode spesialister i statsforvaltningen. Det er høy personalskifte, den beste permisjonen for privat sektor etter høyere lønn, sier statskanselliet. Derfor vedtok regjeringen og Saeima godtgjørelsesreformen i fjor. Den trådte i kraft for tre måneder siden og ga myndighetene rett til å heve lønningene. Stillingskategorier er oppført på en skala ved lov. For de laveste stillingene i år kan for eksempel lønnen ligge mellom 543 og 799 euro, mens på høyeste nivå, som tilsvarer institusjonssjefene, kan lønnen ligge mellom 3.898 og 6.403.

Departementene har mandat til å oppnå minimum terskelen på hvert stillingsnivå innen fem år. Det er imidlertid ikke bevilget midler til å heve lønningene. Departementer må finne det selv, for eksempel ved å fjerne ledige stillinger eller ved å sparke noen.

– Hver institusjon beregner sitt eget kompensasjonsbudsjett, hvor stort det er for dem i budsjettet, og de ser på hvordan de kan manøvrere seg med disse utgiftene, sier Laila Ruškane, konsulent for Statskanselliet og leder av kompensasjonspolitisk gruppe.

Informasjon samlet inn av latvisk fjernsyn fra departementer viser at det i noen tilfeller er funnet penger for å øke lønningene til tjenestemenn. For eksempel svarer Forsvarsdepartementet at siden reformen har lønningene i snitt vokst med 25 %. I Kunnskapsdepartementet – med mindre enn 15%.

I andre departementer er situasjonen mye mer beskjeden. Enten har de totale kompensasjonspengene økt med noen prosent, noe som gjør at en liten del av de ansatte kan øke lønnen, eller så har ikke lønnen økt – kun vanlige bonuser er inkludert i månedslønnen.

Situasjonen er relativt god i Finansdepartementet, hvor lønnen til alle ansatte allerede når minimumslønnsgrensen for den respektive stillingen, mens det i Kulturdepartementet kun er en tredjedel av de ansatte som når minimumsgrensen. Samtidig er lønningene i Velferdsdepartementet under minstebeløpet som tilsvarer stillingen for halvparten av de ansatte.

Lønn i nesten alle institusjoner i Velferdsdepartementet er også under minimumskravet i loven.

Det er ikke mulig å omfordele penger som kompensasjon, sa departementets visestatssekretær Aija Grīnberga: «Det er ingen steder å omfordele fra, fordi vi vet at energiressurser [cenas] vokser. Dessuten er det ingen posisjon i vår bransje som vi kan, skal vi si, ikke gjøre, for i vår bransje er stort sett den største finansieringen som finnes for ulike tjenester som kostnader ved fordeler.»

Det mangler penger til å heve lønnen til tjenestemenn, de er allerede tildelt politikere

Samlet har departementene bedt om mer enn 200 millioner euro i neste års statsbudsjett for økning av deres og institusjonenes lønn, ifølge finansdepartementet. Dette er mer enn det dobbelte av den finanspolitiske kapasiteten, eller såkalt finanspolitisk rom. Om det skal gis penger til hvem som helst vil avgjøres av den nye regjeringen og Saeima. Situasjonen er imidlertid en helt annen med politiske verv, der reformen også vil øke lønningene for å opprettholde hierarkiet.

For eksempel fordi statsråden er en høyere stilling enn noen tjenestemann, fastsetter reformen at lønnen til statsråden skal være høyere enn den maksimale terskel som teoretisk kan utbetales til en tjenestemann, selv om ingen tjenestemann i praksis mottar slikt. lønn.

Dessuten, i motsetning til embetsmenn og politiske verv, er pengene til lønnsøkning allerede lagt inn i grunnlaget for neste års statsbudsjett. At regnestykket er knyttet til gjennomsnittlig lønnsøkning i landet vil gjøre økningen spesielt rask.

Som et resultat vil presidenten, statsministeren og presidenten i Saeima motta nesten åtte tusen euro i måneden eksklusiv skatt neste år. For alle er dette en økning på flere titalls prosentpoeng sammenlignet med i år. For presidenten i Saeima, til og med 75%, tatt i betraktning at lønningene til parlamentarikere har blitt frosset de siste årene.

Ministrenes lønn vil gå fra mindre enn fem tusen til syv tusen euro, eller 42 %.

For varamedlemmer, med mindre Saeima fryser lønn igjen, vil lønnen øke fra mindre enn tre til nesten fire tusen euro, eller med en tredjedel. Lønn til parlamentariske sekretærer vil øke raskt – med 63 % eller opp til €6 256.

Lønnsøkning i 2023 (euro):

• President – fra 6260 til 7962 (+27%)
• President for Saeima – fra 4565* til 7962 (+75%)
• Statsminister – fra 5216 til 7962 (+53%)
• Medlem av Saeima – fra 2963* til 3981 (+34%)
• Minister – fra 4952 til 7052 (+42%)
• Parlamentarisk sekretær – fra 3841 til 6256 (+63%)

*Lønn til slutten av den 13. Saeima

Den nåværende regjeringen har støttet økningen

PR-avdelingen i Saeima svarte til LTV at i neste års budsjett gikk tallet tildelt lønn til parlamentsmedlemmer fra 4 406 436 euro til 6 482 055 euro, eller to millioner euro, mens økningen i lønnene til statsråder og statsministerens parlamentssekretær vil kostet Statskanselliet under en halv million euro. Legger vi sammen lønnsøkningen til de andre parlamentariske sekretærene og statspresidenten, anslås det at lønnsøkningen for politiske verv i neste års budsjett vil koste rundt tre millioner euro.

Utgiftene er inkludert i statsbudsjettplanen, som allerede denne uken ble gjennomgått av statsrådene.

Kulturminister Nauris Puntulis (National Union) innrømmet at han ikke hadde undersøkt saken og ikke visste hvor mye lønningene til politiske kontorer forventes å øke i budsjettet.

LTV: Etter din mening, bør det gjøres nå?
Prikker: Jeg fordypet meg ikke i denne problemstillingen. Når det gjelder den såkalte embetsverket, er det klart at lønnen bør økes.
Men for parlamentarikere og statsråder?
Prikker: Jeg utdypet ikke. Jeg vet ikke engang hvor stor den planlagte økningen er fordi jeg vet at den har blitt utsatt til en lengre fremtid og jeg har ikke engang sett på den.

På den annen side sa utenriksminister Edgars Rinkēvičs (Jaunā Vienotība (JV)) at han støtter lønnsøkningen: «Jeg synes det bør gjøres. Akkurat som lønningene bør økes, som vi ble enige om, for lærere, for alle andre. Jeg skjønner, det er ikke populært, men det er heller ikke riktig å hele tiden dra systemet til høyre, venstre.»

Sammen med politiske verv åpner den nye loven for lønnsøkninger for en rekke andre tjenestemenn, som aktorer, dommere og ledere for ulike institusjoner. Legges disse sammen vil lønnsøkningen neste år koste rundt 11 millioner euro totalt, ifølge finansdepartementet.

På spørsmål om det kan tillates i dagens situasjon, har finansminister Jānis Reirs (JV) gjentatte ganger svart at vedtaket ble tatt i fjor, så økningen er nå teknisk.

Reir: Vi har presentert budsjettet for EU-kommisjonen, som viser alle politiske endringer som har funnet sted, men ikke inkludert noen ny politikk.
LTV: Men det er en ny policy: øk lønningene til deg selv.
Reir: Lønn økes ikke av seg selv. [..] Denne avgjørelsen trer i kraft i 2023, slik at regjeringen og Saeima ikke stemmer over deres lønn. Derfor er alle prinsipper overholdt.

14. Ministervalgte al Saeima, på spørsmål om det er riktig å inkludere penger i budsjettet for lønn til politikere, men ikke tjenestemenn, kommenterer stort sett unnvikende lønnsøkningen, men understreker viktigheten av å øke lønningene til offentlig ansatte. Dette ble også uttalt av regjeringssjef Krišjānis Kariņš (JV): «Faglærte reiser for å jobbe i privat sektor, det oppstår en krise og vi lurer på hvorfor departementet ikke takler det? forhold. Lønningene øker over hele landet. Samme i privat sektor for meg, men også i offentlig sektor – for pedagoger, leger og så videre. Vi må fortsette på denne veien.»

Lønnsøkningen kan justeres innen den 14. Saeima

Den endelige beslutningen om lønnsøkning for politikere vil være opp til den nye Saeima, som vil kunne endre budsjettet som er vedtatt av regjeringen. Forbundet De Grønne og Bønder ønsker å bremse veksten, som trolig vil være i opposisjon. Representanten for den politiske styrken, Viktors Valainis, sa: «Slike økninger samsvarer ikke med den eksisterende virkeligheten, og vi vil støtte betydelige reduksjoner av disse økningene».

Til og med Edgars Tavars, varavalgt i «Enhetslisten», mener at vedtakene om lønnsøkning for politikere bør gjennomgås: «Det virker ikke riktig for meg. måte, i hvert fall for krisetiden, helt sikkert.»

Raivis Dzintars, lederen av National Union, nektet imidlertid å ta stillingen foreløpig: «Jeg kan ikke si om beslutningene som er tatt vil bli endret på noen måte. Vi har ikke hatt slike beslutninger. Generelt sett er forhandlingene om budsjettet er ennå ikke konkludert, og jeg er derfor for øyeblikket ikke autorisert til å uttale meg.»

Hvis koalisjonen trekker ut og den 14. Saeima ikke godkjenner budsjettet i år, vil lønningene til politikerne automatisk øke, for i dette tilfellet vil statsfinansieringen være basert på rammeloven vedtatt i fjor, som allerede sørger for penger til å heve lønn.

Den best betalte ordføreren er Jānis Vītoliņš i Ventspils

Latvisk fjernsyn spurte også kommunene i Latvias største byer om lønnsendringer etter reformen. Stort sett svarte de at lønningene ikke er økt eller funnet penger til en liten økning.

Blant ordførerne ble lønningene til lederne i Jelgava, Ogre og Ventspils økt.

Svarene viser at Ventspils-ordfører Jānis Vītoliņš for tiden er den best betalte rådspresidenten i Latvia med en lønn på 4.814 euro eksklusive skatt.