Valdis Bērziņš, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»

Den mest leste

VIDEO. En latvisk filmet merkelige fenomener på scenen i Alūksne

«Slutt å kalle dem russofoner!» Representanten for «den latviske ukrainske kongressen» om hvorvidt de skal opprettholde russiskspråklige medier i Latvia

BILDER, VIDEOER. Den latviske sangeren Samanta Tīna kommer ut med fantastiske nyheter

Les andre innlegg

Massemorder Anders Behring Breivik skal i dag møte i norsk rett etter å ha sittet i ti år i fengsel. Han planlegger å søke om tidlig løslatelse, og sier at han ikke lenger utgjør en trussel mot samfunnet. Saken skal behandles i tre dager, men avgjørelsen kunngjøres etter flere uker.

Drapsmannen har lite håp om prøveløslatelse

Høyre-terroristen Breivik drepte 77 mennesker i 2011, som han ble dømt til 21 års fengsel for. Drapsmannen har ikke vist anger for det han gjorde, og pårørende til de drepte frykter at han vil bruke rettsmøtet til å bekrefte sine ekstreme synspunkter.

Ifølge eksperter har den lite håp om en tidlig utgivelse. – Jeg kan si at jeg ikke har oppdaget noen store endringer i Breiviks oppførsel, sa psykiater Randy Rosenquist, som har analysert Breiviks oppførsel siden fengslingen i 2012, før høringen.

I en rettssak i 2011 skrøt han av antall drepte i massakren. I 2016 sendte Breivik inn en klage på at fengselsstraffen begrenset hans menneskerettigheter og var umenneskelig, og rakte demonstrativt opp hånden i en nazihilsen. «Vanligvis vil en person som ønsker å motta tidlig løslatelse måtte vise anger for det de gjorde og bekrefte at de forstår hvorfor slik oppførsel ikke bør gjentas,» sa Rozenkviste.

Han skal vitne i Breiviks rettssak og levere en psykiatrisk rapport, som vanligvis er avgjørende for å vurdere om en kriminell ikke lenger er til fare for samfunnet. — Det skjer neppe, sier Berita Jonsen, professor ved Høgskolen i Kriminalomsorgen. «Jeg tror det er ganske klart at det fortsatt er en høy risiko for at han vil begå flere forbrytelser hvis han blir løslatt.»

Blodbadet var nøye forberedt

22. juli 2011, etter flere måneder med nøye forberedelser, detonerte Breivik en bilbombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo. Eksplosjonen tok livet av åtte mennesker og skadet flere dusin.

Deretter reiste han til øya Utøya, hvor han skjøt på en sommerleir der aktivister fra sentrum-venstre Arbeiderpartiets ungdomsfløy hadde dratt på sitt årlige folkemøte. Massakren etterlot 69 mennesker, de fleste tenåringer, døde før Breivik overga seg til politiet.

Terroristen oppfordret den norske regjeringen til å fryse innvandringen og utvise muslimske innvandrere fra Europa. Breivik ble dømt til maksimalt 21 års fengsel for massedrapene, etter en sjeldent brukt regel i norsk rettsvesen om at han kan bli varetektsfengslet på ubestemt tid dersom han fortsatt anses som en trussel mot samfunnet. Denne ordningen gjør at han kan søke om prøveløslatelse etter ti års fengsel.

Det betyr at han nå kunne sende inn en løslatelsesbegjæring hvert år og komme med sine synspunkter i høringen, sa Jonsen.

– Etter norsk lov har han nå rett til å stilles for retten, sa Breiviks advokat Øystein Storvik. – Han (Breivik) understreker denne retten sin, og det er vanskelig for meg å vurdere motivasjonen hans for en slik handling, innrømmet drapsmannens advokat. Storvik bekreftet at Breivik vil invitere den svenske nynazisten Per Oberg til å vitne til sitt forsvar. Advokaten takket nei til å fordype seg i detaljene i Breiviks sak, men erkjente at ingen skulle forvente anger. «Loven krever ikke at du uttrykker anger, så det er ikke et juridisk viktig poeng. Det juridiske hovedspørsmålet er om det er farlig, sa Storviks.

Lisbeth Kristine Roineland, som leder en støttegruppe for ofre, frykter at Breiviks opptreden i retten kan inspirere hennes ideologiske medarbeidere.

«Etter min mening, ved å sende inn en forespørsel om tidlig løslatelse, ønsker han å minne seg selv og vinne tilbake publikums oppmerksomhet,» sa han. Breivik la frem sine ekstremistiske synspunkter under rettssaken i 2012 og fortalte sine sørgende foreldre at han skulle ønske han hadde drept flere mennesker. I fengselet forsøkte han å danne et fascistisk parti og kommuniserte via post med høyreekstreme i Europa og USA. Fengselstjenestemenn konfiskerte mange av disse brevene, i frykt for at de kunne oppfordre andre til å utføre voldelige angrep.

I 2016 saksøkte Breivik regjeringen med påstand om at hans isolasjon fra andre fanger, hyppige sjokk og håndjern i begynnelsen av varetektsfengslingen hans krenket hans menneskerettigheter. I 2017, etter å ha vunnet sin første høring, som ble omgjort av en høyere domstol, hilste han journalister med en nazihilsen.

Breivik sitter på tre celler i et maksimalsikkerhetsfengsel. Rommene har videospillmaskiner, CD-spillere, elektroniske skrivemaskiner, aviser og treningsutstyr. Hver dag kan gå ut på en bredere idrettsplass. Psykiater Rosenqvist sier forholdene hans i fengselet er «utmerkede». Han fikk muligheten til å avlegge studentereksamener og begynne studiene på universitetsnivå.

I 2012 slo retten fast at han er fullt ut ansvarlig for sine handlinger, og avviste aktors oppfatning om at han anses som psykisk syk. Breivik bestred ikke denne avgjørelsen.

Temaer