De fleste vestlige land har forlatt den obligatoriske militærtjenesten. Hvorfor fortsetter Norge med dette?

Det skal bemerkes at verneplikten er fastsatt i den norske grunnloven, noe som også gjør det vanskelig å nekte. For det andre er det kun en brøkdel av 19 år gamle gutter og jenter som er draftet, så de som ansettes er ganske motiverte, for det er også mulig å nekte plikttjeneste. I en tid hvor det er tilbakevending til konvensjonelt forsvar som krever flere soldater enn før, er verneplikten en positiv faktor.

Hva er utviklingsmålene for det norske forsvaret og hele det norske forsvarssystemet det neste tiåret?

I Norge stopper aldri diskusjonene om forsvarspolitikken og dens utviklingsstrategi. For det første henger utviklingen av det norske forsvaret sammen med noen tunge våpenplattformer: Norge har kjøpt inn 52 jagerfly av typen F-35 Lighting II, hvis implementering vil kreve betydelige økonomiske og administrative ressurser. Den andre utviklingsretningen er Sjøforsvarets ubåter og fregatter. Kjernen i bakkestyrkene er en mekanisert brigade bestående av tre mekaniserte bataljoner. Grunnlaget for utviklingen av de væpnede styrkene er for tiden utviklingen av disse elementene som en enkelt gjensidig integrert styrke, og ikke tre separate klasser av våpen, mens allerede kjøpte plattformer ikke tillater å radikalt endre noe i løpet av det neste tiåret.

Det forventes også noen endringer i Sjøforsvaret, i 2018 den norske fregatten «Helge» hun gikk på grunn og ble avskrevet, så gapet som ble skapt av tapet av skipet må fylles.

Videre er krigsskip ikke systemer som blir modifisert ett etter ett i påvente av diskusjoner om fremtiden til overflateelementet til marinen. Det er også planlagt utskifting av ubåter. Disse spørsmålene er en del av debatten om fremtiden til Sjøforsvaret – om den skal fokusere på kystvakten, eller inkludere noen elementer klare til å operere også i såkalte «blåvann»-operasjoner.

Et eget tema er teknologi og dens innvirkning på militærets fremtid. I dette tilfellet bør vi ikke bare snakke om ubemannede eller autonome systemer, men også om systemer som for eksempel bedre integrerer eksisterende teknologier og gjør dem mer effektive.