Nordmenn som driver forretning i Litauen: «Hva Norge har gjort i over 100, har Litauen gjort i 30 år med uavhengighet» | Virksomhet

«Litauen virket imidlertid ambisiøst og ivrig etter forandring. Jeg møtte mange litauere som selvsikkert sa at staten deres ville være i stand til å innrette seg med Skandinavia om 10 år. Det var en skuffelse å sørge for at slike endringer varte minst én gang. , kanskje et sekund. tid», minnes nordmannen.

En speider som tar seg av «litauisk Texas»

M. Reme kjenner trolig den økonomiske situasjonen i Litauen og utviklingen av dets utvikling bedre enn den litauiske statistikeren. Nordmenn så Vilnius første gang i 1992. om høsten.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd søkte de investeringsmuligheter i Øst-Europa. Speideren for datidens største norske verdipapirforetak oppdaget de mest potensielle nisjene i det fremvoksende Litauen.

Fotoalbum av et personlig album / Magagne Reme (til høyre) med den kommersielle partneren Peru Siegfried Skisaker

– Litauere har vanskelig for å forestille seg hvor mange norske bedrifter som opererer i Litauen, hvor mange merverdier og arbeidsplasser de skaper. Vi vet enda mindre om begynnelsen, fordi vi handlet i stillhet, sier utlendingen.

Ikke minst på grunn av nordisk beskjedenhet tok de første investorene stille sine vanskelige steg, men fordi Litauen ifølge M. Reme minnet om «West Texas» på den tiden:

«Nesten ingen i Litauen kjente til begreper som «fritt marked» eller «investorvennlig miljø». Staten smakte mot Vest-Texas: fra ville handelsregler til bisarre væpnede grupper involvert i det daglige arbeidslivet. I prosessen med å utforme lovene er reglene ikke klare for selskaper, kjøp av eiendom er bekymringsfullt. Men alt kan skje».

Foto av 123RF.com / Den norske forretningsmannen M. Reme kaller Litauens fremgang revolusjonerende

Foto av 123RF.com / Den norske forretningsmannen M. Reme kaller Litauens fremgang revolusjonerende

Den kom i 2 år – den gikk ikke

Samme år, 1998, da M. Reme skapte Inova Baltic, ankom Kjetil Tetlie Hanssen (56) Vilnius. I hovedstaden drev Møller Auto to aktiviteter under samme banner: bilsalg og eiendomsutvikling. KTHanssen ble delegert til Litauen for å styrke sistnevnte område.

To år: I løpet av denne tiden måtte nordmannen åpne et selskap, ansette personale og begynne å utvikle flere store strukturer.

Foto fra personlig album / For 23 år siden ble Vilnius Norges hjemland

Foto fra personlig album / For 23 år siden ble Vilnius Norges hjemland

Karusellen har forvandlet seg: Det ene suksessprosjektet fulgte det andre, selskapet vokste, men KTHanssen kom tilbake til Norge med mindre det var på ferie.

I anledning det tjuefjerde året av sitt liv i Vilnius, gir administrerende direktør i Schage Real Estate et intervju på flytende litauisk om selskapets siste og mest massive prosjekt – 70 000 kvm. meter, 3 bygg i forretningskomplekset Quadrum.

Foto av Norbert Tukajas / Kontorkompleks

Foto av Norbert Tukajas / «Quadrum» kontorkompleks på Konstitucijos Avenue i hovedstaden

Bilde fra personlig album / Ghost building i stedet for Quadrum, 2009

Bilde fra personlig album / Ghost building i stedet for Quadrum, 2009

Begynnelsen på historien i Litauen 15 minutter samtalepartneren beskriver det som ekstremt interessant. Det er ikke overraskende at de fra Norge, hvor rettssakene var ryddige og progressive, ankom Litauen.

«En spesiell energi og dynamikk rådde i Litauen, som utviklet seg fra bunnen av. Staten og dens økonomi sultet. Jeg likte den energien. Rettssakene gikk veldig fort, men med en slags «ville øst»-regel, minnes Kansans. «Jeg vil si at det Norge konsekvent har gjort på ett århundre, har Litauen gjort på tre tiår.»

Les hele intervjuet 15 minutter forberedt i et multimediaprosjekt.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *