Gili-øyene, et turistparadis forvandlet til en ørken full av hoteller i …

Før pandemien lagde Ilhani japanske retter til turister fra hele verden hver dag. Han tjener nå bare tre dollar om dagen på smultringene han selger på sykkel i de øde gatene på den indonesiske øya Gili Trawangan.

Koronaviruspandemien har tvunget nesten alle hoteller og restauranter til å stenge på Gili-øyene, kjent for sine hvite sandstrender og turkise hav, som er hjemsted for skilpadder og annet marint liv.

Gili Trawangan, en naboøy til Bali, vokste raskt takket være turismen med rundt 1500 utenlandske besøkende hver dag.

Men etter restriksjonene som ble pålagt av myndighetene fra mars 2020, da stengingen av grensene for internasjonale turister, overlevde ikke Ilhanis restaurant.

Nesten to år senere sier han at han sliter med å mate kona og fire barn.

«Livet er veldig vanskelig nå. Jeg selger smultringer fordi det er noe lokalbefolkningen har råd til å kjøpe,» sa han til AFP.

«Før var det turister som kjøpte alt vi solgte, men nå ser du, øya er øde.»

Økonomien til de tre små Gili-øyene – Trawangan, Meno og Air – var sterkt avhengig av turisme. Ifølge Lalu Kusnawan, president for Gili Hotel Association, som driver et turiststed i Trawangan, er det bare rundt tjue som fortsatt er åpne av rundt 800 hoteller med rundt 7000 rom.

Butikkene, barene og kafeene forblir tomme, noen er til salgs og andre er forlatt. Støv og spindelvev samler seg på bord og stoler som ikke har vært brukt på lenge.

Turistpersonalet måtte finne andre midler for å tjene til livets opphold. Noen fisker for å brødfø familiene sine.

Koronaviruspandemien forventes å føre til at den globale reiselivssektoren taper ytterligere 2 billioner dollar i år, like mye som i 2020, advarte World Tourism Organization (UNWTO) forrige uke, og anslår at utvinningen vil være «skjør» og «langsom». «.

Internasjonale turistankomster forventes derfor å forbli «70 til 75 % lavere» i år sammenlignet med pre-pandemien som var på 1,5 milliarder i 2019.

– Utvidet karantene –

Ilhani frykter at han kan måtte lide igjen da indonesiske myndigheter nettopp har innført nye restriksjoner for å forhindre en ny bølge av pandemi.

I havnen i Gili Trawangan har de fleste båtene, som brukes til å frakte turister fra en øy til en annen eller for å dykke, ligget for anker i flere måneder. Litt lenger borte råtner en pongtong.

Grensene ble offisielt gjenåpnet for turister fra enkelte land i oktober. Men ingen direkte internasjonal forbindelse med Bali har gjenopptatt og turister står overfor karantene og strenge visumregler, som begrenser etterspørselen.

I frykt for virkningen av den nye Omicron-varianten, har Indonesia utvidet den obligatoriske karanteneperioden på et hotell ved innreise til landet til 10 dager, noe som demper håpet om en gjenopptagelse av turismen.

Lalu Kusnawan tror han ikke kan holde ut lenge.

«Vi blør, men vi har ikke mer blod å utgyte (…) Vi var allerede i dårlig form før Omicron», klager han.

Abdian Saputra, som driver en skytteltjeneste mellom Bali og Gili-øyene, sier at han måtte selge eiendommen sin og si opp halvparten av de ansatte for å fortsette virksomheten.

«Jeg ser sjelden nye passasjerer etter pandemien. Hvis vi stopper, vil andre virksomheter som hoteller dø. Vi hjelper hverandre med å overleve.»

«Men hvis det fortsetter, kan forholdet mitt bare vare til januar eller neste februar.»

Utenlandske reisende som kom til Indonesia før grensene stenger, eller de som bor i landet, nyter øyparadiset på egenhånd.

«Jeg kommer aldri til å se øya slik igjen, men hvis jeg måtte velge, ville jeg foretrukket at turistene kom tilbake (…) fordi lokalbefolkningen har lidd for lenge,» konstaterer Nicolas Lindback, innfødt i Norge.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *