Helseministeren understreket at et slikt skritt er nødvendig, fordi medisin er nødvendig fremfor alt for de sosialt mest sårbare delene av befolkningen, som har lav kjøpekraft. Innenriksdepartementet fremmer dette forslaget i forhold til 2023-budsjettet.

Av de andre EU-medlemslandene har Latvia ikke bare en av de minste finansieringene for helsetjenester proporsjonalt, men har også relativt begrenset tilgang til medisiner for innbyggerne, bemerket Pavļuts.

Mandag presenterte politikeren det aktuelle tilbudet for koalisjonspartnerne, som inkluderer både forslag som krever budsjettmidler og de som kan gjennomføres uten ekstra midler.

Videre foreslår departementet å fastsette en grossists tillatte tillegg ikke som en prosentandel av produsentens pris, men på et fast nivå, for eksempel for legemidler over 200 euro skal grossisttillegget ikke overstige seks euro, samt «er fastsatt i Litauen og Estland.

Helsedepartementet ber også om å fastsette det maksimalt tillatte beløpet for deltakelse i erstatningsberettigede legemidler i et kalenderår – 250 euro – over hvilket pasientdeltakelse ikke skal gjennomføres i fremtiden.

Rapporten foreslår også å revidere prinsippene for legemiddelprising, noe som vil gjøre det mulig å redusere sluttprisen på legemidler for pasienter. Dette kan oppnås ved å fastslå at prisen på legemidlet er den samme innenfor og utenfor systemet for refusjonsberettigede legemidler og ved å sammenligne denne prisen med andre EU-medlemsstater.

For å redusere pasientens legemiddelkostnader foreslås det å innføre prinsippet om forskrivning av generisk legemiddelnavn også i resepter på ikke-refunderbare reseptbelagte legemidler.

Konseptrapporten ble lagt ut på offentlig høring frem til 16. juni og forslag kan sendes elektronisk på rettsaktportalen.