Ethvert brudd på loven medfører et visst juridisk ansvar. Avhengig av handlingen (om det er en forbrytelse, lovbrudd, administrativ lovbrudd eller annen skade), kan ansvaret være henholdsvis strafferettslig, administrativ eller sivil.

Ved sivilt ansvar, 14-18 år. den mindreårige kan være ansvarlig for egne handlinger, eller for erstatning av skaden han har voldt. Dersom barnet ikke har inntekt, kan spørsmålet om ansvar selvsagt ligge hos barnets foreldre, omsorgspersoner eller myndighetene som har ansvaret for barnet. I 14 år påhviler skade forårsaket av et barn som ikke har nådd barnet hans eller hennes foreldre eller foresatte eller hos institusjonen for utdanning, opplæring, helsehjelp eller bistand, når skaden er påført det barnet under tilsyn av disse. institusjoner. Selvfølgelig, med mindre det er bevist at skaden ikke var deres feil.

Strafferettslig eller administrativt ansvar gjelder fra fylte 16 år. Det er riktig at straffeloven bestemmer at en 14-åring også kan holdes strafferettslig ansvarlig for drap, alvorlig personskade, tyveri, ran, ødeleggelse eller skade på eiendom, beslag av skytevåpen, ammunisjon, eksplosiver eller eksplosiver, narkotika, narkotika eller eksplosiver, tyveri, voldtekt eller andre ulovlige beslag, skader på kjøretøy eller veier, utstyret deres osv.

Staten har en positiv plikt til å sikre effektiv beskyttelse av rettighetene og frihetene til individet og samfunnet som helhet mot de farligste handlingene, derfor forutses ansvar for de farligste og mest utbredte forbrytelsene fra fylte 14 år. Med en slik lovregulering respekterer staten på en måte barnets beste prinsippet og setter en sikkerhetsgrense for barn under 14 år. På den annen side er de ulike aldersgrensene for ungdomskriminalitet (14 og 16 år) og administrativt (16 år) også knyttet til særegenhetene ved mental og/eller fysisk utvikling på de respektive alderstrinn.

Det kan med rimelighet antas at en 16-åring allerede har nådd et nivå av fysisk og mental modenhet slik at han kan forstå essensen, naturen, faren og ansvaret for alle sine handlinger (ikke bare de farligste), derfor har plikt til å ta ansvar for egen atferdshandlinger i alle tilfeller.

Mindreårige under 14 år (i unntakstilfeller og fjorten) i henhold til prosedyren fastsatt ved lov for en viss periode eller til fylte 18 år. pedagogiske tiltak eller andre tiltak for tilsyn med den kan anvendes. Dette kan omfatte en forpliktelse til å besøke en spesialist, en barnehage for barn eller en annen pedagogisk, kulturell, idrettslig, sosial eller annen institusjon eller organisasjon, for behandling av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser på grunn av bruk av psykoaktive stoffer., patologisk pengespill, andre vaner og lystforstyrrelser osv.

I 14 år ligger ansvaret hos foreldrene eller hos enkelte institusjoner, avhengig av situasjonen. For eksempel knuste et tolv år gammelt barn et vindu på skolen eller knuste en annen klassekamerat og skadet ham: i dette tilfellet faller erstatningsplikten på utdanningsinstitusjonen, med mindre han beviser at skaden ikke er det var deres feil. Ellers, la oss si, 14 år til. dersom et barn som ikke har et barn på gården skader naboens gjerde, gjør annen skade eller bare tar et produkt fra butikken, påhviler plikten til å erstatte skaden på foreldrene, med mindre de kan bevise at skaden ikke er skjedd. deres feil.

Unge mennesker blir noen ganger utnyttet, for eksempel gjennom tyveri. Barnet kan bli truet og ranet av frykt for trusler, eller kanskje barnets omsorgssvikt fører til slik oppførsel, og han eller hun handler rett og slett sammen med en eldre person. I slike tilfeller, 14 m. barn som ikke har barn straffeforfølges ikke, men den faktiske gjerningspersonen som har brukt barnet må straffeforfølges eller straffeforfølges administrativt og må pålegges erstatning deretter. Riktignok er problemer mulig i tilfeller der en slik person ikke er identifisert.

I mangel av grunn til strafferettslig eller administrativt ansvar (dvs. fordi personen ikke har nådd den påkrevde alderen), samt ved frifinnelse eller unnlatelse av å ilegge en sanksjon, pedagogiske tiltak, irettesettelse, lov om minimum og kan være barnevernstjenester og tiltakene som er fastsatt der, anvendt. På disse måtene er målet å hjelpe barnet med å overvinne den dannede ufullkomne atferden, utvikle konseptet om et meningsfylt individuelt og sosialt liv.

Du kan skrive en flersiders bok om forhold, omstendigheter og unntak fra hvorvidt man skal ilegge sanksjoner og tiltak, men den vil heller ikke dekke alle mulige tilfeller. Og hvor fint det ikke hadde vært om slike saker ikke ble diskutert i det hele tatt, slik at ungdomskriminaliteten går ned i ubetydelige proporsjoner.

Jeg tror at både verdiene implementert i familier og de ulike juridiske utdanningstiltakene bidrar til nedgangen i årlige statistikker over dømte mindreårige. Hvert år inviterer Justisdepartementet sammen med presidenten for Eksamenskommisjonen alle landets borgere og innbyggere til å teste sine kunnskaper om Grunnloven, domstolene arrangerer guidede turer, åpne dager, gratis juridisk rådgivning og andre arrangementer som bidrar til juridisk kompetanse.

Imidlertid vil fremveksten av for eksempel juridiske grunnlag eller andre læreplaner i skolen kunne bidra enda mer til dette: På denne måten ville barn vite og forstå fra tidlig alder at de ikke bare har rettigheter, men også ansvar og deres mening. Dette vil ha en positiv effekt på barns oppfatning av sosialt akseptable atferdsregler og viktigheten av å respektere dem.