Nedgangen i PUK-forbruket forklares med den tidligere observerte økningen i strømprisene. Den generelle reduksjonen i forbruket ble også favorisert ved installasjon av mikrogeneratorer eller solcellepaneler i hjem som produserer strøm uavhengig.

På den annen side økte mengden elektrisitet produsert i Estland med 28 % og i Litauen med 0,5 %, mens den i Latvia gikk ned med 15 %.

PUK forklarer at nedgangen i mengden elektrisitet produsert i Latvia hovedsakelig var påvirket av den høye prisen på naturgass. Å produsere elektrisitet ved hjelp av naturgass er dyrere, noe som gjør det mindre konkurransedyktig i markedet. I tredje kvartal falt produksjonen ved kraftvarmeanlegg med 34 %, mens produksjonsvolumet ved vindkraftverk økte med 43 % og vannkraftverk (HEP) med 23 %.

PUK sier at det generelt importeres mer strøm i løpet av året enn det eksporteres til Latvia. I år, ved bruk av lokale produksjonskilder, dekket Latvia elektrisitetsforbruket med 43 %, mens Estland – 103 % og Litauen – 36 %. Latvia importerer det manglende volumet.

I tredje kvartal økte importen med 1 % og eksporten med 3 %. Det ble importert 1709 gigawattimer (GWh) strøm og eksportert 732 GWh, så utenrikshandelsbalansen var negativ – 977 GWh.

PUK forklarer at både husholdninger og lovlige brukere har mulighet til å velge det best egnede tilbudet for sitt forbruk fra flere strømhandlere ved å signere en variabel- eller bytte- eller fastpriskontrakt. Husholdninger kan benytte den universelle tjenesten i tillegg til ovennevnte.

Den tidligere observerte trenden fortsatte i tredje kvartal i år, hvor husholdningenes interesse for valutakurskontrakter avtok. Tatt i betraktning de dynamiske svingningene i prisene viste husholdningene større interesse for fastpriskontrakter i tredje kvartal. I husholdningssegmentet steg andelen fastpriskontrakter til 62,3 %, mens andelen for variabelpriskontrakter falt til 14,2 %. Renten for den universelle tjenesten er derimot uendret på 23,5 %.

Gunta Freze, leder for markedsovervåkingsavdelingen i PUK, forklarer at interessen for byttet fra strømhandlere fortsetter å vokse blant brukerne. Ved å analysere dataene valgte 24 % av lovlige brukere en annen forhandler i løpet av de ni månedene av 2022, mens de var 13 % for et år siden. Blant husholdningene er aktiviteten lavere, men det er også en økende trend: I de ni månedene i år valgte 4 % av innenlandske brukere å bytte konsesjonshaver, ett prosentpoeng flere enn i de ni månedene av 2021. «Brukerne er mer aktive å sammenligne og evaluere de forskjellige tilbudene fra forhandleren, hovedsakelig på grunn av økningen i strømprisen,» sier Fräze.

I år har de gjennomsnittlige månedlige strømprisene på «Nord Pool»-børsen i den latviske forretningssonen vært svært volatile. Den høyeste månedlige gjennomsnittsprisen så langt ble nådd i august: 467,75 euro per megawattime (MWh), som er omtrent fem ganger høyere enn i august i fjor.

Regulatoren forklarer at de raske endringene i strømprisene på børsen i hovedsak er knyttet til ustabile strømproduksjonsmuligheter ved bruk av billigere ressurser: sol, vind og vann. Selv om prisen på naturgass på børsen for tiden synker raskt, øker produksjonskostnadene ved å generere elektrisitet ved bruk av naturgass betydelig, og dermed også prisen på elektrisitet.