Foto av 2015 Den internasjonale kampanjen «En tropp for hvert offer for det norske Barnevernet-systemet» fant sted ved den norske ambassaden i Litauen. Foto av Stasys Žumbis

I et åpent brev til M. Reikeros til medlemmene av Seimas står det at litauiske myndigheter fortsatt oppfører seg som om de har glemt at rettighetene til enkelte litauiske borgere har blitt krenket i Norge i mange år. «Jeg håpet at litauiske statsborgere ikke ville bli glemt på fjorårets møte, da den norske statsministeren Erna Solberg besøkte Litauen, som statsminister Saulius Skvernelis møtte på den tiden. Jeg håpet den litauiske regjeringen ville møtes. huske og ta grep mot Norske borgere hvis rettigheter ble krenket. Men det har ikke skjedd noen endring siden det møtet, sier advokaten.

Derfor appellerer han til den nyvalgte Seimas i Litauen om å stå opp for rettighetene til litauiske borgere, som fortsatt blir krenket. «Siden 2019. I Vilnius leste jeg en rapport om brudd på barns rettigheter i Norge, Norge ble dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fem ganger til for arbeidsmetodene til Barnevernets barnerettighetstjeneste i Norge . bli funnet skyldig i brudd på barnets rettigheter, sier Reikeros.

Han påpeker at den litauiske dommeren Egidijus Kūris også jobbet i juryen da han tok alle de nevnte avgjørelsene. Inkludert saken om Trude Strand Lobben, en norsk kvinne som tidligere har skrevet om Vakaro žinios. Moren bestemte seg da for å forlate det statlige familiehjemmet der hun bodde. Barnet trengte spesiell hjelp. Myndighetene stilte spørsmål ved morens foreldreferdigheter, og babyen ble tatt fra moren. Det skjedde i 2008, babyen ble satt i varetekt og moren fikk bare se ham 12 timer i året. Tre år senere ble babyen gitt opp for adopsjon. Strenge bestemmelser sjokkerte EMD.

– Norge har for øvrig forsøkt å anke de to siste avgjørelsene i EMK til Storkammeret. Begge ble avvist 8. september i fjor, samme dag som den norske statsministeren besøkte Vilnius, sier Reikers. Utlendinger bosatt i Norge. Dette viser at menneskerettighetene til de nyankomne ikke er garantert her i landet. Sakene som henvises til domstolen inkluderer saker som involverer borgere fra Bulgaria, Polen, Romania, Tsjekkia, Slovakia, Russland og Sverige.

Saker knyttet til brudd på rettighetene til litauiske borgere er allerede mottatt av de europeiske institusjonene. Reikeros representerer også flere litauiske familier som det er stjålet barn fra i Norge hvis rettigheter ikke har vært sikret på flere år. – Dette er barn med litauisk og amerikansk statsborgerskap som har blitt fratatt muligheten til å vende tilbake til en kjærlig familie, sier Reeiker.

Advokaten påpeker at hver gang EMK forplikter Norge til å rette seg etter domstolenes dommer, men det gjør ikke landet:. Jeg oppfordrer Seim og regjeringen til å handle for å legge press på Norge for å utlevere disse barna så raskt som mulig. La oss ikke kaste bort den dyrebare tiden til disse små innbyggerne. Jeg er klar til å hjelpe så mye jeg trenger det», skriver advokaten M. Reikeros i et åpent brev til medlemmene i Seimas.

Les i avisen Vakaro žinios torsdag hvordan mødre som kjemper mot det norske systemet ikke mister håpet for barna sine, som Litauen for lengst har glemt