Norge: årsdagen for Anders Breivik-angrepene. 77 mennesker ble drept

  • Breivik hadde planlagt angrepet sitt i minst to år
  • For retten erkjente han straffskyld og angret ikke på det han hadde gjort
  • Nesten umiddelbart etter domsavsigelsen uttrykte Breivik sin misnøye med fengselsforholdene
  • Nå vil han ha 8 millioner euro til bok- og filmrettigheter: mer enn 36 millioner PLN
  • Flere lignende historier finner du på hovedsiden til Onet.pl

På tidspunktet for angrepene var Anders Breivik 32 år gammel. Han hadde ideologiske motivasjoner: han sympatiserte med ytre høyre og tilhørte det nasjonalkonservative Fremskrittspartiet. Han hadde planlagt angrepet sitt i minst to år.

22. juli 2011 klokken 15.25 eksploderte en bombe i en lastebil foran en regjeringsbygning i Oslo sentrum. Åtte mennesker ble drept i dette angrepet og over 200 ble såret, inkludert 12 alvorlig. Bomben som ble brukt av Breivik ble laget av ammoniumnitrat – det samme materialet ble brukt i Oklahoma City-angrepet i april 1995. Da ble 168 mennesker drept.

Mindre enn to timer etter det første angrepet tok Breivik fergen til øya Utoya forkledd som politimann. Han vekket umiddelbart mistankene til Arbeiderpartiets ungdomsleirvakt og en vekter. Breivik skjøt begge og satte kursen dypere inn i øya. Så tok han frem riflen og begynte å skyte den unge mannen der. Skytingen varte i over en time.

For retten erkjente Breivik straffskyld og angret ikke på noe

Etter politiets ankomst gjorde ikke Breivik motstand og overga seg til tjenestene. For retten erkjente han straffskyld og angret ikke på det han hadde gjort. Han ble dømt til 21 års fengsel, den høyeste mulige straffen i Norge. Denne straffen kan forlenges flere ganger dersom retten vurderer at mannen utgjør en trussel mot samfunnet.

Nesten umiddelbart etter domsavsigelsen uttrykte Breivik sin misnøye med fengselsforholdene. I et 27-siders blad klaget han blant annet over for kald kaffe, for lite smør til brødet, og litt tid til å barbere seg og pusse tennene om morgenen. Videre la han ikke skjul på sin misnøye med at datamaskinen hans var stjålet, som han fortsatt kunne bruke før dommen ble avsagt.

I tillegg klaget Breivik også over mangelen på underholdning, inkludert muligheten til å spille TV, og andre innsatte som hører på musikk for høyt og er ugunstige for ham. Anleggsmyndighetene tillot ham å bruke datamaskinen kort tid etter.

I 2017 skiftet Breivik navn til Fjotolf Hansen.

En film om en tragedie

– Ingen i Norge var forberedt på noe slikt. Ingen forventet noe slikt. Takket være filmen snakker vi om de hendelsene igjen, men på en ny måte – sa han i 2018, Erik Poppe, regissør av filmen «Utoya, 22. juli» i et intervju med Onet Kultura.

– Først snakket jeg med familier og etterlatte – ikke bare for å lære om relasjonene deres, men mest for å finne ut hva de syntes. De mente at en slik film måtte lages, men den måtte også være ekte, tro mot det som skjedde, og ikke fortelles på en morsom måte. Gjennom hele prosjektet, fra arbeidet til manuset, gjennom søket etter skuespillerne, til bildene, ble jeg ledsaget av en gruppe overlevende – la han til.

(kw, ks)

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.