Latviske borgere i Vest-Europa stemte i utgangspunktet på såkalte latviske partier, mens i Øst-Europa viste partier som i utgangspunktet er fokusert på russisktalendes interesser å være nærmere velgerne, ifølge beregninger av valgresultater i utlandet.

I Vest-Europa er de mest populære partiene «New Unity» (JV) og «Progressives» (P), mens i Øst-Europa – «Stability».

JV var det mest populære valget av velgere i de fleste europeiske land. Ved å evaluere resultatene av de 14 utenlandske Saeima-valget som helhet, stemte borgere i Latvia mer for JV i USA, som 51,1% av stemmene ble avgitt for. Nederland er på andreplass, hvor 25 % av befolkningen stemte på JV, og Tyskland er på tredjeplass, noe som gir partiet 23,3 %.

23,1% av befolkningen stemte for JV i Danmark, 19,4% i Sverige, 16,6% i Storbritannia, 16,4% i Norge og 13% i Irland.

På den annen side stemte det største antallet latviske borgere på «de progressive» i Nederland, og ga partiet 28,9 % av stemmene. Ytterligere 17,9 % av latviske borgere stemte på dette partiet i Danmark, og henholdsvis 14,5 % og 14,4 % i Tyskland og USA.

I Sverige stemte 12,9 % av de stemmeberettigede på «progressive», i Storbritannia – 12,3 %, i Norge – 9,2 % og i Irland – 6,6 %.

«Progresīvie» var det mest populære valget blant latviske statsborgere i Nederland og Tsjekkia.

I mellomtiden, for «Stabilitet!» de fleste, eller 23,6 % av latviske borgere stemte i Irland, og minst i Tyskland, hvor bare 5 % av de kvalifiserte innbyggerne stemte for. Finn ut mer om «For stabilitet!» 11,8 % av befolkningen stemte i Storbritannia, 7,3 % i Sverige, 7 % i Norge og 5,3 % i Nederland.

«For stabilitet!» det var det mest populære valget av velgere ved valglokaler i Russland, Hviterussland og Irland.

De andre partiene får mye mindre interesse fra latviske velgere i utlandet.

13,3 % av befolkningen stemte på «For Everyone»-partiet i Irland, 10 % i Tyskland, 9,1 % i Storbritannia, 8,9 % i Norge, 7,5 % i Danmark, 7,4 % i Sverige og 7,4 % i Nederland – 5,6 % av latviske statsborgere bosatt i utlandet med stemmerett.

I Norge stemte 11,8 % av befolkningen for «De Grønnes og Farmers Union», i Sverige – 8,9 %, i Danmark – 7,7 %, i Storbritannia og Tyskland – 7,1 % og i Irland – 5,2 %.

På den annen side stemte USA mer på «National Union», det vil si 9,1 % av befolkningen. 8,3 % av befolkningen stemte for i Norge, 8,2 % i Tyskland, 6,7 % i Storbritannia, 5,7 % i Sverige og 5,4 % i Irland.

I mellomtiden stemte 11,1 % av befolkningen i Sverige, 9,6 % i Norge, 8,4 % i Danmark, 7,2 % i Irland, 6,5 % i Tyskland og 5, 8 % i Storbritannia på «United List».

Det minste antallet innbyggere i utlandet stemte på partiet «Attīstībai/Par» (AP) og «Latvija først» (LPV). 8,2% av befolkningen stemte for AP i USA, 6,6% – i Nederland og Danmark, og 5,1% – i Tyskland, mens 6,3% av latviske borgere stemte for LPV i Norge, 6,1% – i Storbritannia, 5,9% – i Sverige og 5,1 % – i Tyskland.

I det siste parlamentsvalget ble det beste resultatet oppnådd av «New Unity», som vant 26 mandater i neste Saeima, Union of Greens and Farmers – 16, «United List» – 15, National Union – 13, » Stabilitet!» – 11, «Progressive» – ​​10 og «Latvija først» – ni terminer.

Saeima-valget viste seg å være dødelig for de politiske kreftene til «Attīstībāi/Par»-koalisjonsregjeringen og de «konservative», så vel som for den historiske lederen av den russisktalende velgermassen «Saskaņa», som ikke klarte å passere Barrier-valgraten på 5 % og forble utenfor neste parlamentariske innkalling.

59,4 % av de stemmeberettigede stemte i det 14. Saeima-valget i Latvia.