I fjor fant medieombudsmannen ingen forsettlig forseelse fra media/artikkel

Anda Rožukalne, professor og juridisk verge for offentlige elektroniske medier, er også personen som vurderer hver journalistjobb som det søkes om.

«Det kan være flere innleveringer på en dag, og det kan bare være et par i løpet av en uke, men ikke alle gir uttrykk for en mening. Jeg kan si om fjoråret, for i år skjer alt fortsatt… Jeg innrømmet at det er der var et brudd i en tredjedel av sakene. Totalt sett er dette ni saker per år, som ikke er mye. Det er mange flere rapporter. Det ble stilt enda flere spørsmål via e-post, det ble uttrykt meninger som jeg vil korrespondere med underskriverne, » sa Rožukalne.

Det har ikke vært et eneste tilfelle av forsettlig forseelse fra media.

Ifølge en studie fra ombudsmannen ville innbyggerne forvente et større mangfold av meninger, selv om de ikke er enige med dem. Og generelt sett er opinionen nært knyttet til tillit til journalister.

Sjefredaktøren for Radio Latvijas, Anita Brauna, innrømmet at hun ikke vet «om det er mulig å få alle i Latvia til å stole på oss nå. Vi vet tydelig at det er noen målrettede og organiserte kampanjer som tar sikte på å diskreditere offentligheten media. Og det drypper hele tiden, og det har nok en viss innflytelse. Og det er ikke lett å bekjempe det.»

Sigita Roķe, sjefredaktør i Latvijas Televīzisia, uttalte i stedet at «det er veldig positivt at det er et offentlig medieombud, for ikke bare reagerer vi på uttalelsene fra noen ombudsmenn, men det har også vært tilfeller der vi har spurte også om hans mening til ombudsmannen. Denne mediekunnskapen har det også vært snakk om i flere år. Og vi har ennå ikke nådd det punktet at disse sakene allerede diskuteres med barn på skolen.»

Materialer for undervisning i mediekunnskap er tilgjengelig, sa mediekunnskapsekspert og lærer ved Friendly Invitation State Gymnasium Cēsi. Hun undersøker disse spørsmålene i sine forelesninger og sier at for eksempel i spørsmålet om å publisere meningene fra russisk side om nyheter om krigen i Ukraina, var det unge mennesker «som sa at det burde være lov å gjøre dette, men oppfatningen dominerende var at i dette tilfellet er det en avgjørelse mellom retten til ytringsfrihet på den ene siden og retten til liv på den andre, men det er rett og slett ingen diskusjon om dette og den etiske linjen er veldig, veldig klar. selvfølgelig snakket vi også om nasjonal sikkerhet.»

Skrivefeil?

Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende tekstfragmentet som skal rettes til forlaget!

Marker teksten og trykk opp Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!

Sanford Holmee

"Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *