Hva kommer etter olje? Norsk statsminister: «Laks!» :: Daglige saker

Russland og Saudi-Arabia har bestemt seg for å grave dype skyttergraver i oljemarkedet. Det komplekse samarbeidet mellom Russland og OPEC (faktisk Saudi-Arabia), merket «OPEC+», mislyktes i hovedsak med et stort smell.

Saudi-Arabia demonstrerte for noen dager siden at de virkelig ønsker å redusere oljeproduksjonen for å balansere tilbud og etterspørsel på dette markedet i en sammenheng med en betydelig tregere verdensøkonomi og dermed bidra til å støtte prisen på denne ressursen.

Det er sant at dette landet i det siste virker ganske ensomt i sitt oppdrag. Samtidig la han press på Russland, som gikk omtrent slik: «vi vil kutte oljeproduksjonen vår med ytterligere en million fat per dag, men bare hvis du også kutter den med 500 tusen fat (per dag). Hvis ikke du gjør det. Du vil risikere dette med åpningen av våre oljesluser og den påfølgende kollapsen i prisene.»

Som et resultat – det har vi også erfart nå – ble ikke bare disse siste restriksjonene for oljeproduksjon ikke vedtatt, men de tidligere OPEC+-avtalene om kildeskatt på olje ble annullert. Oljemajorene har med andre ord ikke valgt å følge en mer eller mindre felles politikk, men i stedet kjempe for å ta markedsandeler. Vel, det virker som det er alle for seg selv i dette markedet og vil pumpe så mye de kan. Det er ikke for ingenting at oljeprisen nærmet seg 30 dollar fatet denne mandagen (prisen tok seg opp på tirsdag).

Kanskje kan det til og med sies at det største geopolitiske offeret for koronaviruset så langt er nettopp det omtrent fem år lange samarbeidet mellom OPEC og Russland, og dermed oljemarkedet. Det forventes uansett ytterligere oversvømmelser i oljemarkedet i løpet av perioden. For eksempel konsolideres hypotesen om at den russiske regjeringens «Rosneft» vil øke produksjonen av svart gull med 300 tusen fat per dag. Dette vil bli gjort for å beskytte markedsandeler mot et bakteppe av billig saudisk olje, sa kildene.

Det er ikke utelukket at det på et tidspunkt vil bli oppnådd enighet (og dette er nettopp en slik del av diskusjonen). Det er fordi uten det så fremtiden for disse oljeprodusentene ikke særlig lys ut.

Russland virker forberedt

Det som skjer har og vil ha en enorm innvirkning på ulike prosesser i verden: Olje er og forblir tross alt verdens viktigste råstoff. Denne situasjonen vil bety reimstramming for mange oljeprodusenter. Dette er hva det mest sannsynlig vil bety for Russland selv, som trenger oljeprisen på rundt 40 dollar fatet (for å balansere budsjettet). Generelt kan det konkluderes med at Russland denne gangen er mye mer forberedt på en priskrig. Dermed kan Russland ifølge noen også leve i noen år med en oljepris på 30-40 dollar per fat i korridoren og vente på at de lave prisene begynner å ramme alle produsentene av svart gull som har høyere produksjonskostnader . For eksempel kan det på et tidspunkt forårsake noen problemer for skiferoljeproduksjonssektoren i USA.

På den annen side trenger Saudi-Arabia at oljeprisen skal ligge rundt 80-90 dollar fatet for å holde budsjettet balansert. Og dette til tross for at kostnaden for å produsere et fat olje for dette landet bare er tre amerikanske dollar, skriver finansnyhetsportalen Barron’s. Uansett, jo lenger billigoljefenomenet varer, jo mer sannsynlig er det at kriser og til og med uro vil oppstå i mange av disse landene.

Vil hele OPEC kollapse?

For det første er den relativt nye OPEC+-formasjonen på vei for nå. Ifølge noen presenterer imidlertid heller ikke hele OPEC-gruppen spesielt gunstige scenarier for fremtiden. I utgangspunktet har mulighetene for å skape ytterligere oljeforsyning vokst raskt, og som/om et land forplikter seg til å produsere mindre olje, pumper det andre mer og tar førstnevntes markedsandeler. Dette ser ut til å ha vært OPECs skjebne i det siste. Ettersom kartellet prøver å holde på oljen og holde prisen litt høyere, truer det med å tape markedsandeler. Videre har det fra tid til annen blitt konkludert med at OPEC-landene selv er mer sannsynlig å bli ansett som konkurrenter med hverandre, og at de under visse omstendigheter kan begynne å kjempe åpent om markedene igjen, i stedet for å implementere en felles avtale. strategi.

De siste årene har det flere ganger vært snakk om nedgang eller til og med potensiell oppløsning av denne oljeeksporterende formasjonen. OPECs samarbeid med Russland (for å sikre større vekt for deres felles beslutninger på oljemarkedet) gledet ikke alle medlemmer av selve kartellet. Denne situasjonen har gitt for eksempel andre OPEC-land ytterligere grunn til å tro at deres mening blir mindre og mindre viktig. Allerede på slutten av 2018 annonserte Qatar at de ville forlate OPEC-gruppen etter 60 års deltakelse. Den gang gjorde statlige tjenestemenn klart at Russlands samarbeid med OPEC var nok et tegn på at de ikke lenger trengte kartellet.

Historien smigrer heller ikke OPEC med noen vedtak om kvotereduksjon. I 1979 oppnådde OPEC-landene mer enn 50 % av oljen som ble konsumert i verden (i dag er det en tredjedel). I 1980, for å balansere situasjonen på oljemarkedet, reduserte kartellet utvinningskvotene for svart gull. Det resulterende tomrommet i oljemarkedet ble raskt fylt av svart gull fra oljefeltene i Nordsjøen og Alaska, og OPEC begynte å tape markedsandeler.

Shirley Hawarde

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *