Fra Kina til Norge står geopolitikken til russisk gass i brann

Det russiske angrepet på Ukraina bekreftet energi som en strategisk ressurs av geopolitisk betydning. Dette kan forårsake forsyningsforstyrrelser hvis EU eller Russland forstyrrer eller reduserer handelen, eller hvis krigshandlinger ødelegger infrastruktur.

I dag er EU og Russland gjensidig avhengig av kjøp og salg av gass. Det er vanskelig for den ene siden å løsrive seg helt fra den andre, det vil i hvert fall ta litt tid. For Russland står olje og gass for hoveddelen av eksporten og statens inntekter. For EU spiller Russland en viktig rolle i gassimport og forsyningssikkerhet. Siden EU er avhengig av russisk gass, er Russland avhengig av disse inntektene. Og eventuelle justeringer vil ta tid.

Flytende naturgass, et nytt kort å spille

Energimessig er bildet blandet i EU. I Øst-Europa har avhengighet lenge vært asymmetrisk. Tidligere kommunistiske land har alltid fryktet avhengighet av russisk gass. I Vest-Europa er forsyningene mer diversifisert og kommer også fra norske og algeriske rørledninger og andre kilder, som flytende naturgass (LNG).

Effektene på prisene av en krise i naturgassmarkedet merkes imidlertid i hele Europa og til en viss grad globalt. LNG-forsendelser knytter europeiske gasspriser til kinesiske og asiatiske markeder. Rundt tjue LNG-eksportører kan nå nå Europa. Spesielt USA har gått fra status som gassimportør til verdens største eksportør av LNG. Den ukrainske krisen har lagt til et generelt anspent globalt energimarked, og prisene skyter i været.

Straffe Russland uten å skyte deg selv i foten

Vestlige sanksjoner vil neppe endre Russlands president Vladimir Putin og hans russiske elites offensive kampanje mot Ukraina, men de er de siste gjenværende alternativene i verktøykassen for å unngå en direkte militær konfrontasjon. Samtidig kan den gjensidige energiavhengigheten mellom EU og Russland komplisere sanksjoner mellom partene, og begrense spillerom til å straffe uten å skyte hverandre i foten.

På sikt kan dette endre seg. Takket være energisparing, spredning av fornybare energier – som vind og sol – og den økende interessen for hydrogenløsninger og en mulig kjernefysisk renessanse, kan EU bli betydelig mindre avhengig av russisk energi.

Mot en kinesisk-russisk tilnærming?

Russland diversifiserer også sin eksportportefølje. Kina er allerede den største importøren av russisk naturgass, men å oppnå samme nivå på russisk eksport til alle EU-land vil kreve tid og betydelige investeringer.

I tillegg til bilaterale effekter har sanksjoner også bredere geopolitiske konsekvenser. Sammen med en handelskrig med Kina bringer de Kina og Russland nærmere hverandre, og gjør dem til privilegerte partnere i årene som kommer. På energiområdet vil russisk produksjon og kinesiske markeder kunne kobles sammen gjennom statskontrollerte selskaper. Avtaler av typen «Barter» kan vurderes, der Kina kan garantere Russland volumkompensasjon gjennom langsiktige bilaterale kontrakter. Spesielt siden det er en type industriavtale som er vanskelig å inngå på den liberale vestlige halvkule.

Arktis og Nordøstpassasjen

Fokus kan også flyttes til det eurasiske arktis og mulig helårsåpning av Nordøstpassasjen – maritim rute som forbinder Atlanterhavet med Stillehavet via Nordpolen, red. Med et langt nord som henger mer sammen, fordi det har handelsruter, og muligens sikrere, vil de geopolitiske innsatsene øke. Alle aktører vil måtte revurdere omfanget og styrken av sine posisjoner i Arktis. Dette inkluderer selvsagt Kina, som blir mer og mer etablert.

Barentshavet og nordvestlige Sibir har store mengder olje og gass som skal sendes til Asia når Nordøstpassasjen åpner. De fellesforetak Yamal LNG, som kinesiske selskaper – i samsvar med New Polar Silk Road-initiativet – har en eierandel på 30 %, kan allerede være et skritt i denne retningen. Petroindustrielt samarbeid mellom Kina og Russland knytter de to landenes langsiktige bilaterale relasjoner i Arktis (og andre steder), og skaper geopolitiske utfordringer for USA og Vesten i årene som kommer.

Norge, en mus ved siden av den russiske bjørnen

Norge, en nabo til Russland, befinner seg i en særegen situasjon, ved den vestlige utgangen av Nordøstpassasjen, ikke langt fra hovedflåten til Nordflåten. (den mektigste av de fire russiske flåtene, red.). Norge er også Europas nest største olje- og gassprodusent etter Russland. Dette – som ikke er en del av EU, men har sluttet seg til NATO – er viktig for dens geostrategiske situasjon og for energiproduksjonen, men også i Arktis, som nabo til den store russiske bjørnen. Som de fleste små land er Norge best tjent med en regelbasert verden for å ivareta sine internasjonale relasjoner.

Det virker sannsynlig at i en verden hvor de gamle sannhetene ikke lenger er pålitelige, vil Norge innrette seg med EU om arktisk miljø- og klimapolitikk. Men også med hensyn til arktisk «sivilisasjon» og atferdsreglene for økonomiske aktiviteter, samtidig som de forblir fast knyttet til sitt medlemskap i NATO.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.