Problemer der det ikke burde være

National Electronic Media Council (NEPLP) denne uken besluttet å kansellere kringkastingslisensen for det russiske uavhengige TV-programmet «TV Rain» («Дождь»https://news.google.com/»Doždj») som for tiden kjører i Latvia.

«Det har oppstått en dum og kanskje svært ugunstig situasjon for Latvia. (..) Hvis noen ikke utdyper hva som skjedde og hvorfor, så er førsteinntrykket at Latvia har skrudd sammen noe og Latvia er ikke et av de landene som har t tatt et sterkt standpunkt mot Putin. Hvis noen begynner å grave, er selvfølgelig ikke situasjonen så enkel,» forklarte han.

Den sikkerhetspolitiske eksperten understreket at det alltid har vært i Latvias interesse å støtte pressefriheten i Latvia og i verden, men det gjenspeiles foreløpig ikke i verdensmediene.

«Latvia har gjort mye ved å ta imot russiske journalister i Latvia, men nå handler sangen om å forby noe.

Nå har Latvia en veldig stor utfordring å fortelle og vise verden at Latvia har vært veldig åpen for flyktninger, både ukrainske og russiske uavhengige mediejournalister.

Og prøv å fortelle det virkelige bildet av hva som skjedde i Latvia i år og historisk også,» understreket Bērziņa.

«Dette skaper en ny utfordring der det ikke burde være noen problemer. Latvia har vært et senter for uavhengig russisktalende journalistikk. Og den åpne holdningen har vært en stor ressurs for Latvia,» vurderte han.

Det er grunnen til at denne begivenheten skaper en så beklagelig situasjon, fordi vi på internasjonalt nivå ikke snakker om Latvias prestasjoner på dette feltet, men om saken om en spesifikk TV.

«Vi snakker mer om rollen til den TV-stasjonen i Russland, og ikke om oppførselen til stasjonens journalister i Latvia og Europa. Latvia bør si mer om hva det har gjort i det generelle feltet pressefrihet. Samtalen bør være det har tatt en annen og mer realistisk retning, understreket Bērziņa.

«Målet bør være å fortsette å gi et miljø for uavhengige russiske medier og støtte videre vekst av disse mediene, men også å gjøre det klart for alle medier som er igjen i Latvia at det er grunnleggende prinsipper som ikke kan brytes.

Å tvinge «Doždj» til å oppføre seg ordentlig, i stedet for å forby den, ville vært et bedre mål enn å havne på verdens dårlige liste ved å begrense pressefriheten. Selv om dette ikke er en begrensning av pressefriheten, kan samtalen snus slik at Latvia har feil og ikke omvendt, innrømmet sikkerhetspolitisk ekspert.

Ukrainske angrep på russiske militære flyplasser

Denne uken har ukrainske styrker utført betydelige operasjoner ved hjelp av droner angrep på to russiske flyplasser på Russlands territorium. Det ble påført skader på de flybasene der strategiske bombefly er stasjonert, som regelmessig utfører angrep på Ukraina og beskyter ukrainske byer med kryssermissiler.

«Europa og USA har lenge diskutert hvilke våpen som skal levere til Ukraina, slik at Ukraina ikke bruker disse våpnene til å utføre angrep dypt inn i Russland, så nå må vi se hva reaksjonen blir,» vurderte Berziņa.

Etter streikene ble det rapportert at Ukraina utførte dem med «Tu-141» flygende roboter som fortsatt ble produsert under sovjettidensom hun redigerte selv.

Berziņa innrømmet at på den ene siden kan slike angrep hjelpe Ukraina til å vinne krigen, på den andre siden kan militære aktiviteter på Russlands territorium få ledere i vestlige land til å frykte en mulig russisk motreaksjon.

«Hvis Ukraina nå begynte å utføre betydelige angrep på baser i Russland med jevne mellomrom, og dette ville forbli normen for krigføring, kan det ytterligere skade Russlands militære kapasiteter og skape en bedre sikkerhetssituasjon i Ukraina, men hvis fiendtlighetene fortsetter å ta plass sør i Russland, så er spørsmålet om vestlige land vil spørre enda mer om det er verdt å gi våpen, om det er trygt å gi slike sterkere og fjernere våpen til Ukraina hvis Ukraina utfører angrep mot Russland i Russland.» Berziņa forklarte.

Han understreket at mange vestlige ledere var bekymret for om Russland ville svare på slike angrep på sin jord med bruk av atomvåpen eller et angrep på NATO.

«Det er både frykten for Russlands mulige handlinger og oppfatningen at så lenge konflikten forblir i Øst-Europa, er alt i orden – det er bedre å ikke gjøre noe som vil utvide den til Vest-Europa,» innrømmet eksperten.

Bare vakre løfter for Tyskland

Tysklands kansler Olaf Scholz umiddelbart etter krigens start gikk han ut med en adresse som Tyskland vil investere 100 milliarder i forsvarsstyrker. Etter ni måneder kunngjorde Scholz» pressesekretær at det lovede forsvarsbudsjettet på 2 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) ikke vil bli innfridd i år eller neste år.

«Tyskland bremser ned. På den ene siden ønsker Tyskland å fremstå som et endret land i verdens øyne, som nå vil ta sikkerhetspolitikken som et seriøst område, investere i sitt forsvar, hjelpe NATO-land, sine allierte men i i den virkelige verden er det ikke så lett å investere de nødvendige ressursene,” forklarte Bērziņa.

Dessuten, som eksperten påpekte, er det stor misnøye i Washington nettopp på grunn av den enorme forskjellen mellom Scholz» regjeringsuttalelser i media og reell handling.

«Det har vært kunngjøringer fra Scholz-regjeringen om endringen av politikkens æra, om det faktum at hele verden nå har innsett at Russland på ingen måte er landet som alle forventet etter slutten av den kalde krigen, som nå er en ny politikk er nødvendig. Den presenterer alt dette som en åpenbaring, som gode nyheter for hele verden, men det gjør åpenbart et hån mot den eldgamle troen i Sentral- og Øst-Europa om at Russland kan være farlig,» forklarte Berziņa.

«Hyggelige taler er én ting, investering og utstyr og tilstedeværelsen av soldater er en annen ting [NATO dalībvalstīs]og også donasjoner til Ukraina.

Det ville være bedre å ikke snakke så vakkert og ikke love to prosent, ikke å love en enorm æraskifte, hvis tilnærmingen er den samme gamle og det ikke er mulig å forvandle landet ditt så raskt,» vurderte han.

KONTEKST:

24. februar Russlands president Vladimir Putin beordret til å starte invasjon av russiske tropper i Ukraina. Putin hevdet at NATO ville bruke Ukraina som et springbrett for aggresjon mot Russland, selv om det ikke var bevis for disse påstandene. Ukraina mener Putins egentlige mål er å ødelegge Ukrainas stat og bringe territoriet under Moskvas kontroll.

Tidlig på høsten klarte Ukraina å frigjøre sine okkupanter i et motangrep mer territorium enn Russland hadde klart å okkupere siden tidlig i april. 11. november enheter av russiske tropper forlot byen Chersonhvor snart Ukrainske soldater har gått inn.

Russland med missiler regelmessig bombe ukrainske byer, for å forlate ukrainere uten strøm og oppvarming om vinteren. Europaparlamentet er sa Russland for å være en statlig sponsor av terrorisme.