Den skandinaviske pedagogiske tilnærmingen i førskoler i Latvia trekkes ofte frem som et eksempel på god praksis, men i realiteten er nøkkelen til suksess veldig enkel: det viktigste er å se og lytte til hvert enkelt barns ønsker og behov, å tilby muligheten til å lær gjennom spill, skap et trygt miljø og hjelp dem å forstå at det er mulig å lære av feil også.

Dessverre har jeg sett førskoler der toåringer sitter stille, med hendene sammen på bordet, mens læreren står ved tavlen og peker på det som står med en pekefinger.

Hvis toåringer sitter slik under læringsprosessen, er det mest sannsynlig en fryktfaktor, som absolutt ikke hjelper på læringsprosessen.

Ja, barn kan huske det som står på tavlen eller i en bok på denne måten, de vil nok huske det og svare når de blir spurt, men vil de kunne forstå det?

Skandinavisk pedagogikk forklarer fra førskolestadiet at det viktigste er å forstå og understreker også at hvert barn skal ha mulighet til å uttrykke seg, så vi oppfordrer barna til å tenke selv og forstå det de har lært, ikke bare gjenta det sier læreren.

Et annet trekk ved vår pedagogikk er at førskolebarn lærer å bruke alle sansene og tingene rundt dem. De lærer om verden gjennom følelser og sanseopplevelser: ved å leke, gå turer, leke osv

80 % av hjernen utvikler seg i løpet av de første 5 årene

Et av de viktigste elementene i en god førskoleopplæring er et trygt miljø, både fysisk og følelsesmessig. Det er den typen miljø en førskolebarn befinner seg i som i stor grad vil avgjøre om han vokser opp med en «jeg kan» eller «jeg kan ikke» holdning.

Det er folk som alltid er klare til å lære noe nytt,

som ikke kan det ene eller det andre, men er klare til å prøve, vanligvis «tiltrekker» disse menneskene seg også mye.

Og det er de som er klare for nesten alle forslag

de vil svare «Jeg kan ikke», «Jeg liker det ikke» og er ikke klare til å prøve noe nytt.

Hvilken gruppe en person vil tilhøre avgjøres ofte i de første fem leveårene, når 80 % av hjernen utvikler seg, og er svært vanskelig å endre i senere livsfaser.

Voksne har en tendens til å besøke en terapeut i årevis for å overvinne mentale begrensninger skapt i barndommen. Det er de første fem årene barnet utvikler hvor åpent det vil være for å lære nye ting, hvor mye lyst og motivasjon det vil lære i fremtiden.

Å jobbe i barnehage er ikke for alle

En viktig faktor for god førskoleopplæring er også forholdet mellom antall barn og antall pedagoger, men det avgjørende er ikke bare antallet, men også evnen til å samarbeide med barn. Det høres kanskje hardt ut, men jeg tror at hvis du vil jobbe i førskole, må du elske barn. Dette er ikke en jobb du kan gjøre bare fordi du trenger penger.

Jeg har snakket med folk som sier de hadde valget mellom å jobbe i butikk og lagerhylle, eller jobbe i barnehage med barn, og de valgte barnehage.

I disse tilfellene oppfordrer jeg deg til å gå på jobb i butikken uansett –

folk som ikke kan se forskjellen mellom de to jobbene bør ikke jobbe med barn.

Denne jobben er ikke for alle, det er en jobb for de som er klare for å skape et trygt miljø for barn og bygge tillitsfulle relasjoner.

Barn er veldig intelligente og hører perfekt hvilke tanker en voksen har kommet til dem. Samtidig kommer nye kolleger til oss fra forskjellige steder, selv fra det allerede nevnte arbeidet i en butikk eller i et annet felt, det viktigste er at en person har et ønske om å hjelpe barn. Vi har lange samtaler med hver potensielle kollega, hvor vi forstår om verdiene våre stemmer overens.

Det er ikke alltid nødvendig å velge den første personen som søker jobb, selv om det er mangel på lærere på et gitt tidspunkt.

For å komme tilbake til forholdet mellom antall barn og pedagoger, skal det sies at det selvfølgelig bør være et tilstrekkelig antall pedagoger til å skape det nødvendige miljøet og ta tilstrekkelig hensyn til hvert barn. Noen lærere finner umiddelbart et felles språk med barn og klarer å skape den nødvendige atmosfæren.

Den viktigste oppgaven er å sørge for et passende miljø

Alt jeg har lært om viktigheten av tidlig oppvekst har blitt akkumulert i mer enn 20 år, og jeg forbedrer stadig kunnskapen min. Vi tok våre første skritt innen førskoleopplæring i 2002, men for tiden jobber vi allerede i 10 land: mer enn 600 førskoler på 3 kontinenter, som forener 30 000 ansatte og 45 000 barn. Når de første barnehagene åpner, har vi sett hvilke valg foreldrene må ta: På den ene siden tvinger omstendighetene dem ofte til raskt å komme tilbake i jobb, på den andre er det bekymringer og spenning for hvordan barnet vil ha det.

Uansett hvilken alder et barn begynner i førskolen (i Norge fra rundt ti måneder, i Finland fra ett år, i De forente arabiske emirater fra fire måneder osv.), er vår viktigste oppgave å sørge for et passende utdanningsmiljø: trygg, komfortabel, fredelig og kreativ.

Dessverre, etter å ha jobbet innen førskoleopplæring i 20 år,

vi har også sett situasjoner der barnehagen er det eneste stedet hvor et barn kan føle seg trygg,

som bare øker bevisstheten om hvor viktig rollen denne fasen av utdanningen har.

Du har lest forfatterens mening. Dette er kanskje ikke sammenfallende med den redaksjonelle posisjonen til Jauns.lv.