Hvordan vil du beskrive nikotinpolitikken i Norge og Sverige? Jeg bruker ikke ordene «tobakk» eller «tobakkspolitikk» fordi tiden da bare «tobakkspolitikk» ble brukt er borte. Nå snakker vi mer om den generelle politikken med å begrense nikotinforbruket.

Jeg begynner med Norge fordi jeg er fra Norge. I Norge er politikken ganske streng når det gjelder alle tobakk- og nikotinprodukter. Vi har forbud mot å reklamere for disse produktene, vi må betale høye avgifter ved kjøp av disse produktene, vi har forbud mot selvbetjent salg av disse produktene. Det er forbudt å berøre produktene inntil kjøper har vist overfor selger at han er over 18 år. Det er forbudt å vise produkter som inneholder nikotin i butikken. Alle nikotinproduktpakninger må være like: grønne osv. Målet med Norges nikotinkontrollstrategi er å redusere skadene. Siden skaderedusering er den offisielle politikkens oppgave, er det også politikernes oppgave å gå fra forbruk av farligere produkter til forbruk av mindre farlige produkter. I Norge er salg av produkter som inneholder nikotin kun tillatt på lisens. Det skal imidlertid bemerkes at bruk av munntobakk eller nikotinprodukter lenge har vært en historisk tradisjon i Norge og også i Sverige, langt utover sigaretter eller andre røyketobakksprodukter.

Svenske regler for å begrense nikotinforbruket er bare litt annerledes enn norske. I Norge er restriksjonene svært strenge, men i Sverige kan selger gi informasjon (ved hjelp av informasjonsskilt eller annet) om det aktuelle produktet på salgsstedet. Sverige har litt lavere skatt enn Norge. Det pågår forberedelser i Sverige for å lisensiere salg av alle nikotinprodukter, inkludert såkalte nikotintamponger og -plaster. Så hvis vi sammenligner Norge og Sverige, er reglene i Norge strengere. Men i begge land er røykefrekvensen svært lav. Selv om det er færre restriksjoner i Sverige, er andelen røykere enda lavere enn i Norge.

I Sverige røyker rundt 7 % av den voksne befolkningen og i Norge 9 %. En av årsakene til en så lav andel røykere er den nevnte tradisjonen med å bruke andre produkter som inneholder nikotin mer enn tradisjonelle sigaretter eller røyketobakk. Et tobakksprodukt kalt «Snuss» har vært brukt i lang tid i Sverige og Norge, bruk av dette produktet er ikke tillatt andre steder enn Sverige og Norge.

Er såkalt tygge- eller rulletobakk forbudt i Latvia?

Det er strengt tatt ikke en tygge- eller rulletobakk. Det er et annet tobakksprodukt enn tyggetobakk [“Snuss” ir tabakas izstrādājums ar piparmētru, citrona vai kafijas garšu, kuru lietotājs aizbāž aiz lūpas]. Dette er en helt spesiell kategori tobakksprodukter, unik for Norge og Sverige. Andre steder, i USA og EU, er salg ikke tillatt. Men fra dette produktet ble det født en gruppe produkter som kan kalles nikotintamponger eller -poser. Orale nikotinposer er både et farmasøytisk produkt som kan kjøpes på apotek og et forbrukerprodukt som kan kjøpes i dagligvarebutikker, for eksempel i Norge.

Jeg forstår hvorfor sigaretter eller sigarer er farlige. Forbrenningsproduktene deres øker risikoen for kreft betydelig. Nå er det en endring. Sigarettforbruket går ned. Er det fornuftig at nye produkter, uten virkningene av kjemikalier som brenner papir og tobakk, er underlagt nøyaktig samme politikk som sigaretter og andre røyketobakksprodukter? Er det fornuftig å fortsette den samme politikken for nye, helt andre og mindre farlige produkter?

Dette er et veldig spesifikt spørsmål! Jeg vil svare på spørsmålene dine om politikk først og deretter forklare den andre siden av spørsmålet. Etter min mening bør ikke alle land ha samme politikk overfor tradisjonelle sigaretter og andre mindre farlige produkter som ikke inneholder kjemikaliene som produseres ved å brenne tobakk eller sigarettpapir. Tradisjonelle sigaretter er like farlige som røkt tobakk.

Tallrike forskjellige og ganske farlige kjemiske forbindelser produseres under forbrenning av sigarettpapir og tobakk.

JA! Som barn brente vi halm med vennene våre. Halmrøyk er nesten like farlig som tobakksrøyk fordi kjemikaliene som produseres under forbrenning er like farlige for helsen din som de som produseres ved å brenne tobakk. Selvfølgelig inneholder tobakksrøyk nikotin, som er vanedannende. I teorien kan sigaretter også lages av tørkede tomater, men på grunn av kjemikaliene som frigjøres under forbrenningsprosessen, ville slike sigaretter være like farlige som tobakkssigaretter. Den store forskjellen mellom røyketobakk og orale nikotinposer er at nikotinholdige produkter som ikke brennes er mye mindre farlige enn sigaretter eller røyketobakk. Derfor må slike nyanser tas i betraktning når man snakker om regulering av slike varer, sammenlignet med sigaretter eller røyketobakk. Jeg er helt enig i at slike gjenstander aldri bør selges til mindreårige, og at det kan kreves lisens for å selge slike gjenstander. Jeg er helt enig i at det kan være restriksjoner på annonsering. Ethvert land bør imidlertid ha mulighet til å informere røykere og brukere av mye farligere produkter – sigaretter og annen røyketobakk – om at det finnes et alternativ – muligheten for å bruke mindre farlige nikotinbaserte produkter. Hvis formålet med politikken for å begrense distribusjonen av nikotin er å forbedre den generelle helsen i samfunnet, så må det forstås at det ikke er så lett å slutte å røyke uten hjelp. Det er folk som kan det. Vi sluttet å røyke på en dag og det var det. Jeg gjorde akkurat dette også. Men for de fleste vil den enkleste måten være å bytte fra svært farlige nikotinprodukter til mindre farlige nikotinprodukter, og erstatte røyking med nikotinpastiller eller legemidler. Og jeg vil si at hvis slike produkter hjelper noen til å slutte å røyke, så vil hele samfunnet tjene på det.

Jeg mener derfor at røykfrie nikotinprodukter ikke bør reguleres like strengt som tradisjonelle sigaretter og røyketobakk.

Latvia står for tiden ved et visst veiskille, fordi våre politikere akkurat nå bestemmer nikotinpolitikken for det neste tiåret. Hvilken vil du anbefale for Latvia?

Etter min mening bør det være politikk som kan hjelpe folk til å slutte å røyke, og dette bør gjøres både ved å begrense tilgjengeligheten av tobakksvarer og ved å lage reguleringer som gjør mindre farlige produkter mer tilgjengelige, samtidig som folk får informasjon om valgene de har. Vi må forstå at forbud ikke kan løse noe. De som ønsker å tilfredsstille sine behov vil alltid finne en måte å skaffe det ønskede produktet utenfor lovlige kanaler. Min appell til latviske politikere er å ta nye nikotinholdige produkter på alvor og forstå hva de er. Politikere må forstå at folk vil prøve dem. Selvfølgelig er restriksjoner nødvendige: aldersgrenser, lisensavtaler, det er mulig å forby reklame for slike produkter, etc., men det er feil å forby å informere røykere om at det finnes mye sunnere alternativer til deres avhengighet. Jeg mener at avgiftstrykket på mindre farlige produkter bør være lavere enn på høyfarlige produkter. Dersom avgiftsbeløpet på sigaretter skulle uttrykkes som 100 %, bør avgiftene på produkter som utgjør en mye mindre fare for menneskers helse være betydelig lavere. De kan utgjøre 50, 30 eller 10 prosent av skattenivået for sigaretter og røyketobakk.

Riktige svar. Den svarte boksen inneholder nikotinpastiller, som er et farmasøytisk produkt og kan kjøpes på apotek. Den grå esken inneholder et forbrukerprodukt: nikotinpuff-poser, som for eksempel kan kjøpes i dagligvarebutikker i Norge. / Dmitrijs SUĞŽITS, F64 Fotobyrå

Bli den første til å finne ut hva som skjedde i Latvia og rundt om i verden ved å bli med oss Telegram ELLER Hva skjer i kanalen