Essensen av endringene i loven om pasientrettigheter er å sikre en persons rett til å ta et informert valg om å nekte unødvendig behandling, motta smerte- og smertelindrende behandling, psykologisk og åndelig støtte tilpasset helsetilstanden, samt sikre human behandling av pasienten ved livets slutt.

«Dette gir rett til pasienten, så lenge han er bevisst, frisk, forstår hva han gjør, i tilfelle det oppstår en situasjon i livet hans, at han er i en vegetativ tilstand, til å bestemme seg for ikke å behandle ham, ikke å gjenopplive ham, å la ham dø», forklarte visedekanen ved RSU-fakultetet, advokat Karina Palkova, i et intervju med TV3-programmet «900 sekunder».

Han understreket samtidig at avslag på unødvendig behandling ikke vil bety dødshjelp av pasienten. «Lovlig i Europa og rundt om i verden anser vi det som en verdig død,» la Palkova til.

Advokaten understreket at problemstillingen er komplisert og at det er behov for mer dyptgående forskning for å kjenne hele samfunnets mening.

«Vi kan ikke forhaste oss med dette emnet… Hvis vi snakker om videre forskning på dette emnet, hvor vi involverer pasienter, mindreårige pasienter, medisinsk personell, støttepersoner, til og med pårørende, i det minste, trengs ett år for forskning. Vel, jeg tror innen to år kan vi prøve å introdusere det til Latvia, sa Palkova.

Etter hans vurdering er planen «ikke en dårlig idé» og lignende praksis praktiseres andre steder i Europa.