For eksempel publiserte Moskva menneskerettighetskontor på slutten av fjoråret en rapport «Krenkelse av rettighetene til borgere og landsmenn i Den russiske føderasjonen i 2021». På rapportpresentasjonsarrangementet, organisert online av det russiske internasjonale nyhetsbyrået «Rossiya Segodnya», snakket Alexander Brod, direktør for menneskerettighetskontoret i Moskva, om de økende «tendensene» til å målrette journalister og russiske menneskerettighetsaktivister i de baltiske landene.

Rapporten siterte pro-Kreml-aktivisten Aleksandr Gaponenko, som ville være tiltalt for «antifascistiske uttalelser» som et eksempel.

I samsvar med den offisielle posisjonen til russiske institusjoner, forsøkte den russiske ambassaden i Latvia også å konstruere en versjon av de latviske myndighetenes «diskriminerende og russofobiske» politikk i sin offentlige kommunikasjon. Dette ble for eksempel gjort på kontoen til den russiske ambassaden på den sosiale nettverksplattformen «Facebook» ved å distribuere materiale laget med det formål å propaganda for den aggressive russiske utenrikspolitikken om de angivelig politiserte angrepene som pågår mot latviske journalister som skriver i russisk .

som har forsøkt å posisjonere seg som den eneste sentrale politiske kraften som opererer i forsvaret av rettighetene og interessene til disse menneskene i Latvia og aktivt samarbeider med russiske tjenestemenn, konkluderte VDD. I sine offentlige demonstrasjoner forsøkte LKS å aktualisere de påståtte bruddene på russiske rettigheter i Latvia, samt å diskreditere beslutninger fra statlige institusjoner og den latviske regjeringen.

I 2021 fortsatte russiske institusjoner og embetsmenn med ansvar for «landslands»-politikk sin desperate innsats for å finne nye ledere for å utføre «landsmenneske» politiske oppgaver.

Informasjonen som er tilgjengelig for VDD beviser dette

som ser muligheter til å skaffe økonomiske ressurser i dette samarbeidet, men hvis innflytelse på sosiale og politiske prosesser i Latvia alltid har vært ubetydelig.

Under disse forholdene har de russiske føderale byråene «Rossotrudnichestvo» og «Rosmolodozh» utviklet en rekke tiltak for å tiltrekke potensielle nye ledere av «landsmenneske» politikk.

Sommeren i fjor, på ungdomsforumet «20.20» for russiske «landsmenn» som bor i utlandet, organisert av «Rosmolodozh», understreket nestlederen for dette føderale byrået, Pavel Abramov, at arbeid med «landsmenn «er» en av nøkkelretningene «av russisk ungdomspolitikk og» Rosmolodozh «vil fortsette å direkte støtte initiativene til unge russere som bor i utlandet. I tillegg utviklet lederen av «Rossotrudnichestvo» Yevgeny Primakov med vilje retningen for aktiviteten til dette byrået, som tar sikte på å konsolidere og tiltrekke unge mennesker som bor i utlandet til Kremls verdensbilde, for eksempel ved å lage forskjellige alternative formater for nettbasert utdanning.

Russlands innsats for å konsolidere unge mennesker som bor i utlandet fremheves også av ungdomskonkurransen «Leaders of Russia» arrangert av den ikke-statlige organisasjonen «Russia – Land of Opportunities» grunnlagt i Russland.

Siden i fjor har også ungdom bosatt i utlandet kunnet delta. Vinnerne av konkurransen får midler til studiene ved en av de russiske høyere utdanningsinstitusjonene. I fjor deltok også daværende sjefredaktør for «Baltnews», Alīna Gerliņa, en latvisk statsborger bosatt i Russland, i denne konkurransen.