«Tredjebarnspolitikken» er anerkjent som vellykket i Latvia; understreker foreningen – det bør oppfordres til å ikke forsinke første og andre barn/kunst

«Tredjebarnspolitikken» er anerkjent som vellykket i Latvia; foreningen understreker at det er nødvendig å oppmuntre til ikke å utsette første og andre barn

For å sikre fornyelse av generasjoner bør den totale fødselsraten være 2,1 – derfor, for at befolkningen skal regenerere, bør en kvinne ha i gjennomsnitt 2,1 barn, men i 2021 var denne raten bare 1,57, ifølge data fra Statistisk sentralbyrå . Et slikt demografisk «hull» er en trussel mot nasjonaløkonomien, innrømmet statsministeren forrige uke på et hastemøte i statsråd.

«På grunn av det demografiske faktum, har det blitt spådd for oss at hvis vi ikke endrer noe, vil arbeidsstyrken vår begynne å synke i fremtiden. For ethvert land betyr dette en ulempe for økonomisk vekst. Det vil stoppe økonomisk vekst med seg selv,” sa han kalt Karinsh.

Regjeringssjefen snakket om både en målrettet innvandringspolitikk og heving av pensjonsalderen som mulige løsningsmuligheter, siden de fertilitetsfremmende tiltakene som er gjennomført det siste tiåret, ikke har gitt resultater.

Men selv om det generelt ikke er flere barn og numerisk sett er de fleste av barna det første eller andre avkom av foreldrene, er det en positiv trend – det fødes oftere barn som er den tredje, fjerde, sjeldnere – også den femte barn.

«15 år siden, rundt 2008.[gadu]men også før [trešo bērnu īpatsvars] var rundt 15 %, mens like etter at de såkalte demografiske ultimatumene og alle disse demografiske eller familiepolitiske forbedringene gradvis trådte i kraft, økte antallet av de tredje og påfølgende barna raskt fra 15 % til 20 %. De siste dataene er tilgjengelige for 2021: de er allerede over 24 %,» vurderte demograf Ilmārs Mežs.

Han understreket at dette er et resultat av en målrettet handling, den såkalte tredjebarnspolitikken. Til sammenligning nevnte han Latvias nærmeste naboer: Antallet tredje og påfølgende barn økte også i Estland, der lignende taktikker ble implementert, mens i Litauen, hvor det ikke ble iverksatt oppmuntrende tiltak, har dette tallet holdt seg relativt uendret. Ikke bare var den materielle støtten effektiv: økte statlige og lokale myndighetsfordeler og ulike rabatter hvis det er tre eller flere barn i familien, men også en endring i samfunnets holdning, sa lederen av Association of Latvian Multifamily Families, også en policy fra nasjonalforeningen, Elīna Treija:

«Det at det ikke lenger er en skamsak eller at vi skal unngå å snakke om å ha mer enn to barn. Det er viktig at disse familiene ikke skammer seg over å ha fem barn. Skiftet i opinionen har absolutt ligget bak dette, slik at det er et større ønske om å bringe disse barna til verden.»

Foreløpig ville det være svært vanskelig å forbedre den totale fødselsraten, fordi det er få kvinner i reproduktiv alder – dagens potensielle mødre ble født på 1990-tallet, da det generelt ble født svært få barn, og deres rekker har senere blitt ytterligere tynnet ut av emigrasjon i løpet av årene med den økonomiske krisen. Treya mener et målrettet befolkningsforbedringsprogram bør være:

«Den andre politikken er å ikke utsette det første barnet. Ikke å utsette det andre barnet. Det er også verktøy, tror jeg, som fungerer, og de er med i Ataudze-strategien, som den gang ble utviklet av Senter for Demografiske saker sammen med eksperter under den forrige Kariņas-regjeringen.

Alle tiltak er etablert der; Spørsmålet er bare om vi bringer dem til live og jobber med dem alle sammen.»

Den nasjonale fornyelsesstrategien, utarbeidet i fjor, gir støtte til barn, familier og unge i å starte et selvstendig liv, samt fremme re-migrasjon. Imidlertid, som Imants Parādnieks fra National Union, leder av Senter for demografiske anliggender og under den forrige regjeringen Kariņas rådgiver for demografiske spørsmål, sa på den sosiale kommunikasjonsplattformen «Twitter», «under ledelse av statsministeren, var det ingen ønske i landet om målrettet gjenfødelse av folket».

Fødselsraten i Latvia har vært lav siden gjenvunnet nasjonal uavhengighet, men har gått ned spesielt nylig, for eksempel ble det i fjor født bare 15 535 babyer, som er den laveste raten på 100 år. Til sammenligning kan vi sitere 80-tallet av forrige århundre, da det ble født over 40 tusen barn på ett år, men i dette århundret ble de fleste barna født i 2008, i overkant av 24 tusen.

Skrivefeil?

Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende redaktøren tekstfragmentet som skal rettes!

Marker teksten og trykk på Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *