Skøytebaner, som først nylig har kommet seg etter virkningene av pandemien, står overfor nye utfordringer: stigende energipriser.

Andis Pikāns, eieren av skøytebanen «Kurbads», forklarte at hallen trenger gass og strøm.

«Sammenlignet med 2020 har gass blitt 14 ganger dyrere og elektrisitet 4,5 ganger dyrere,» sa Pikans.

I mellomtiden har strømkostnadene ved Volvos skøytebane, ledet av Erik Milun, økt med 40 %. Oversykepleier Melun innrømmet at det var nødvendig å øke leien for isen, men det ville ikke stå i forhold til kundenes bekvemmelighet.

«For at vi skal være null, vil prisen være 350 [eiro stundā]. Med 400 ville vi ha en liten fordel,» sa han. Milun påpekte også at hvis 400 deles ut til 20 personer, koster det 20 euro i timen. Å trene fire ganger i uken vil være 80 euro, ikke medregnet kostnadene av kampene la han også til at utgifter til kamper, reiser, trening, inventar og andre utgifter må tas i betraktning.

Pikans forklarte at prisene må heves med rundt 100 euro per time.

Det ble gitt rabatter på hallene frem til 30. april på grunn av en uventet prisøkning på energiressurser. De er imidlertid ikke lenger gyldige. Pikan sa at teatre kunne holde seg flytende hvis lignende støtte fortsatte og staten annonserte kjøp av skøytearrangementer.

I mellomtiden mener Miluns at økningen i prisen på kveite kan ha en negativ innvirkning på utviklingen av latvisk hockey.

«Foreldre vil ikke kunne betale, de vil begynne å mislykkes fordi de ikke vil ha råd til det. Andre vil rett og slett gi opp disse tjenestene,» sa Milun.

Fra 1. januar 2022 til 30. april 2022 ble det i henhold til lov om tiltak for å redusere den ekstraordinære økningen i energiprisene ilagt 50 % reduksjon i sameieavgiftene til elsystemet. Reduksjonene i tvangskjøpskostnadene og i kapasitetsdelen, inkludert merverdiavgiften, gjelder fullt ut for sluttbrukerne av strøm. Fra 1. januar 2022 ble det fastsatt 57 % reduksjon i tvangsanskaffelsesdelen. Reduksjonene gjelder også alle banesjefer, men det er uklart om disse hjelpetiltakene vil bli tatt i bruk på sikt.

Pikāns mener at ved å fortsette støttetiltakene som er praktisert så langt, samt ved å lyse ut statsfinansierte kontrakter for barns skøytetrening, kunne hallene holde seg flytende.

Lederen for den latviske ishallforeningen, Miluns, påpekte at pandemien allerede er kuttet i massen av barnehockey. Konsekvensene av hockey for barn og unge kan bli uforutsigbare dersom isprisene stiger dramatisk.

Ishallen Ozolnieki har så langt vært den eneste som har kunngjort en mulig stenging. Dette kan imidlertid skyldes uenigheter med Skatteetaten. Isfjells største fiende er imidlertid foreløpig usikkerhet om hvilke ytterligere svingninger som kan påvirke energimarkedet.

Rapporter en feil