Ettersom LETA ble orientert av Utenriksdepartementet, diskuterte ministrene forberedelsene til neste NATO-toppmøte i Vilnius 11.-12. juli, inkludert styrking av NATOs avskrekking og forsvar på NATOs østflanke og langsiktig praktisk og politisk støtte til Ukraina.

Utenriksministeren understreket at med tanke på det forestående NATO-toppmøtet i Vilnius, er det viktig å gjøre fremskritt i gjennomføringen av beslutningene fra NATOs Madrid-toppmøte i 2022 for å styrke alliansens avskrekkings- og forsvarsevne. Utenriksministeren uttrykte håp om at Sverige innen NATO-toppmøtet vil bli et fullverdig medlem av NATO, og dermed avslutte prosessen med utvidelse av alliansen i Østersjøregionen.

Ved å diskutere forholdet mellom NATO og Ukraina uttrykte Pelš håp om at allierte blir enige om en storstilt støttepakke på Vilnius-toppmøtet for å fremme Ukrainas institusjonelle reformer og euro-atlantiske integrasjonsprosess, da han sa at Latvia er fast bestemt på å fortsette å gi all nødvendig støtte til Ukraina.

Samtidig, under det uformelle møtet med NATOs utenriksministre, møtte statssekretæren statssekretæren i det norske UD, Eivinn Vada Petesson. Tjenestemenn diskuterte et bredt spekter av spørsmål, inkludert bilaterale forhold mellom Latvia og Norge, sikkerhetssituasjonen i regionen og støtte til Ukraina.

Pelš understreket behovet for å skape enda tettere samarbeid i form av de nordiske og baltiske landene, eller NB8. Forhandlingspartnerne ble enige om at Ukraina skulle gi støtte så lenge det var nødvendig.