«Grunnlaget for vår statsskap er det latviske språket som det eneste statsspråket. Overgangen til å lære kun latvisk vil bidra til å forene det latviske samfunnet og sikre like muligheter for alle barn til å motta kvalitetsutdanning, være konkurransedyktig på det latviske markedet. arbeid og også styrke samholdet i det latviske samfunnet på lang sikt, sier NA-sjef Raivis Dzintars.

Partiet forklarer at overgangen til å lære latvisk har vært i gang siden 2004, og har innført den tospråklige utdanningsmodellen og økt andelen latvisk på alle utdanningsnivåer. Siden 2018 har det vært en jevn overgang til undervisning hovedsakelig i det latviske språket, og i studieåret 2021/2022 vil prosessen være fullført – for tiden blir 50 % til 80 % av timene undervist på nasjonalspråket i grunnskoler. .

I videregående skoler gjennomføres studier kun på riksmålet, samtidig som man opprettholder muligheten for elevene til å lære minoritetsspråket, litteraturen og fag knyttet til kultur og historie på sitt morsmål, bemerket representanten for NA.

Partiet oppfordrer til å ta neste skritt og sørge for at læreplanen kun læres på riksmålet, selv på grunnskoletrinnet. NA ber ministerkabinettet utvikle en plan for overgangen til latvisk utdanning innen 1. juli. Ifølge partiet har endringene så langt bidratt til at integreringsprosessen har «fungert som et samlende element og gitt like muligheter til alle latviske barn».

Som rapportert, i begynnelsen av mars, avviste Saeima NAs foreslåtte endringer i utdanningsloven og loven om høyere utdanningsinstitusjoner, som bare ville gi utdanning på latvisk på skoler som starter neste studieår.

På den annen side støtter flertallet av partiene i den regjerende koalisjonen implementeringen av overgangen til undervisning på latvisk bare innen seks år, fra og med skoleåret 2023/2024.