KORT OPPSUMMERT:
- Offerets advokat benekter hva trener Vyacheslav Nazarov sa om skylden til utøverens foreldre
- Idrettsutøverens foreldre ble ikke advart om helserisikoen, selv om helsetestene ble utført ved et institutt under Helsedepartementet
- Hjertearytmi – en hyppig diagnose for latviske hockeyutøvere
- Foreldres uforholdsmessige ambisjoner anses som et betydelig problem i latvisk hockey
Hockeyspillerens trener Vyacheslav Nazarov skylder ulykken på foreldrene, som ifølge ham kjørte gutten i hjel og skjulte informasjon om hjerteproblemer for treneren. Den skadde idrettsutøverens advokat benekter slike uttalelser og sier at Nazarovs ble tatt i en løgn under etterforskningen av saken.
«Til å begynne med nektet han for å være trener,» sa den skadde atletens advokat Agris Bitāns. «Så sa han: «Jeg trente ikke seriøst, jeg hadde ikke en arbeidskontrakt.» Til slutt: «Jeg drev litt konsulentvirksomhet der, men jeg var ikke den virkelige seriøse treneren».» Da måtte vi logisk nok lete etter årbøker og andre dokumenter, for idrettslaget sa også: «Så det var, så det var ingen trener. Hvem en annen trener var, vet vi ikke, det skal vi ikke si.»
Staten ble holdt ansvarlig, fordi utøverens årlige tester ble gjennomført i et institutt avhengig av Helsedepartementet.
Advokat Bitāns sa at legene hadde unnlatt å advare idrettsutøverens foreldre om helserisikoen. Det ble også registrert forsøk på å forfalske hockeyspillerens sykehistorie ved å supplere den med nye dokumenter under etterforskningen av saken.
«Når alle eksamener er satt sammen kronologisk og karaktersettingen har startet [sirds] tykkelsen på veggen, sa han, «Du skjønner, hvis vi ser på flere år, kan vi se at det har vært fremgang. Men så måtte noen sette den sammen og se tykkelsen på denne veggen.»
Idrettskretser har lenge snakket om at hjertearytmi kan observeres hos et stort antall latviske hockeyspillere.
Tidligere landslagsspiller, nå ishockeytrener Rodrigo Laviņš skriver en doktoravhandling om dette temaet og bekrefter at det ikke er en overdrivelse eller en fiksjon.
«Trenerne våre trodde de var tantene [sporta] noe galt blir sagt i dispensaren. Vi hadde en arytmi,» sa Laviņš. «Jeg sier dette for meg selv: Jeg var et svakt og sykt barn. Vi har en to ukers Kandava-leir. La noen andre fortelle meg at feltene ga meg styrke. Det gjorde ingenting, faktisk forårsaket det helseskader.»
Laviņš bemerket at et stort antall latviske barn og unge trenere ikke har endret noe i metodikken deres. Den tidligere kapteinen på det latviske landslaget er hard mot dem og bruker gjentatte ganger merkelappen: patetisk.
Trener Nazarov sparte ikke offentlige bebreidelser for foreldrene til offeret.
At foreldrene overdrev ambisjonene er nå erkjent av tidligere lagkamerater og deres foreldre i uformelle samtaler. Advokat Bitān avviser påstandene og sier at slik retorikk først startet etter hendelsen. Inntil da var den unge hockeyspilleren et eksempel for andre.
Men ifølge de intervjuede ekspertene er foreldreambisjoner i barnehockey et tema som bør diskuteres mye mer. Laviņš understreker at altfor fanatiske eller emosjonelle foreldre bør eskorteres ut av hallen av treneren.
«Treneren er også ansvarlig for foreldrene. Hvis foreldrene til laget ditt roper, forbann motstanderlaget med frekke ord under kampen, så er du også sånn,» understreket Laviņš.
Idrettspsykolog Jurita Smiltiņa innrømmer det
foreldre hører ofte ikke hva treneren sier om den åpenbare psyko-emosjonelle overbelastningen som påvirker den fysiske og følelsesmessige helsen til avkommet.
Spesialisten forklarte at foreldres altfor høye ambisjoner er et problem som stort sett står overfor i regionen nær Latvia, men sjeldnere i Skandinavia eller Vest-Europa. Årsakene til dette kan finnes i oppdragelsen av foreldrene selv, som ofte foregikk i stil med forholdene, så foreldrene selv har en tendens til å mangle en følelse av verdi.
«Forelderen mister barnets verdi på grunn av barnets suksess, fordi han prøver å se sin egen verdi. Jeg er verdifull når barnet mitt lykkes,» understreket Smiltiņa viktigheten av barnets suksess, som ofte er karakteristisk for omfanget av foreldre. verdier.
Forskning viser at barn som er oppvokst på denne måten har høyere risiko for avhengighet etter å ha sluttet med aktiv idrett. I latvisk idrett er det ikke mangel på triste tilfeller der teorien også har materialisert seg i praksis.
Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende redaktøren tekstfragmentet som skal rettes!
Marker teksten og trykk på Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
