Innenriksdepartementet har gitt denne informasjonen i forbindelse med at lovforslaget behandles av kommisjonen «Om avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i kongeriket Norge om oppsigelse av avtalen mellom regjeringen i Latvia. Republikken Latvia og regjeringen i Kongeriket Norge om gjensidig fremme og beskyttelse av investeringer».

I brevet gir Forsvarsdepartementets statssekretær Raivis Kronbergs også innblikk i det lenge uavklarte spørsmålet om arktisk krabbefiske. I henhold til EU-forordningen har 11 latviske fartøy tillatelse til å fiske snøkrabbe på Svalbards fiskefelt. Det latviske fiskefartøyet «Senator» startet fisket i disse farvannene i 2017 i henhold til nevnte forhold, men ble tilbakeholdt av den norske kystvakten.

Norge har anklaget den for brudd på det interne regelverket som forbyr fiske etter arktisk krabbe på norsk kontinentalsokkel, med mindre det gis spesielle tillatelser til norske fartøy.

I denne saken har det latviske fiskeselskapet, eieren av fartøyet «Senator», SIA «North Star LTD» innledet flere rettssaker, for hvilke behandlingen av tvisten om beskyttelse av investeringsinvesteringer i Norge fortsetter inntil nå. , forklarer departementet.

Fra og med 2017 drives det ikke lenger arktisk krabbefiske i de berørte farvannene. Diplomatiske notater har siden blitt utvekslet mellom Norge og EU, hvor EU viser til avtalen som ble inngått i 1920, som også Latvia sluttet seg til. Avtalen legger opp til like rettigheter ved bruk av naturressurser i nevnte region.

På den annen side antydet representanter for Norge sterkt i notatene til EU at utstedelse av konsesjoner for fiske av arktisk krabbe på Svalbard oppfattes som en direkte trussel mot Norges territoriale suverenitet, i likhet med gjennomføringen av Fiskemuligheter for arktisk krabbe i Svalbard-fiskeområdene kan bare skje etter samordning med Norge, ifølge statssekretæren i Forsvarsdepartementet.

«Norge har den siste tiden konsekvent iverksatt tiltak og handlinger som forverrer EU-fiskernes situasjon, blant annet i nært samarbeid med Russland», heter det i brevet fra Utenriksdepartementet til kommisjonen, som også lister opp noen eksempler. Norge skal ha blitt enige med angriperlandet Russland om å fremme et forslag støttet i fellesskap på et internasjonalt møte.

ZM viser til at Norge har diskriminert fiskere fra EUs medlemsland (ikke bare Latvia), samt overlevert deler av EU-landenes fiskekvote til Russland.

«Et stort antall medlemsland i EU føler det negative presset som eksisterer i forholdet til Norge på fiskeriområdet og har tydelig uttrykt sin angst og misnøye med utviklingen av hendelsene i ulike møter», står det i brevet.

Statssekretæren i Forsvarsdepartementet merker seg at EU-kommissæren for miljø, maritime saker og fiskerier, Virginijs Sinkevičs, i desember uttrykte bekymring for denne situasjonen, og sa at EU ikke kan følge Norges beslutninger, som tar til fordel for Russland. og sammen med Russland.

Innenriksdepartementet oppfordrer utenrikskommisjonen til Saeima til å vurdere informasjonen som er gitt og ta den i betraktning ved avgjørelse om det videre forløpet av det nevnte lovforslaget.

I forbindelse med «North Star LTD» investeringsbeskyttelsesrettssak foreslo tidligere landbruksminister Kaspars Gerhards (NA) i første halvdel av desember å slå fast i lovforslaget at det trer i kraft 10. februar 2023.

Dette ble oppfordret til å sikre at de rettslige forhold, herunder de som følger av den nevnte investeringsbeskyttelsesavtalen, også gjeldende i denne saken, forblir uendret under behandlingen av saken inntil dommen er avsagt.

Som rapportert forventes den såkalte snøkrabbesaken å bli undersøkt i International Centre for the Settlement of Investment Disputes (ICSID) innen én til tre måneder.