SISTE NYTT:
Den norske Nobelkomité har besluttet å dele ut 2022-prisen #Nobels fredspris til menneskerettighetsadvokat Ales Bialiatski fra Hviterussland, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties. #Nobel pris pic.twitter.com/9YBdkJpDLU

— Nobelprisen (@PremioNobel) 7. oktober 2022

«Nobels fredsprisvinnere representerer det sivile samfunn i sine land. I mange år har de forsvart retten til å kritisere regjeringen og beskytte borgernes grunnleggende rettigheter.

De gikk langt for å dokumentere krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og maktmisbruk. Sammen bekrefter de betydningen av det sivile samfunn for å ivareta fred og demokrati», heter det i den norske Nobelkomiteen.

Fengslet for å ha kritisert Lukasjenko-regimet

60 år gamle Belyackis er Den hviterussiske menneskerettighetsorganisasjonen «Viasna» (Vår)grunnlegger. Denne organisasjonen har forsøkt å avsløre menneskerettighetsbrudd begått av Alexander Lukasjenkos regime i Hviterussland og for å hjelpe politiske fanger.

I 2011 ble Beļackis selv arrestert og siktet for «ikke-betaling av skatter»; han ble løslatt i 2014. Belyacki ble arrestert igjen av Lukasjenko-regimet sommeren 2021 og sitter fortsatt i varetekt.

Den norske Nobelkomité ber regimet i Hviterussland om umiddelbart å løslate Belyacki slik at han kan delta på utdelingen av Nobels fredspris, som finner sted 10. desember i Oslo.

– Til tross for enorme personlige motganger, har ikke Belyatskis trukket seg en tomme i sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Hviterussland, heter det i en uttalelse fra Nobelkomiteen.

«25. september feiret Ales sitt 60-årsjubileum i fengselet. Han feiret også sitt 50-årsjubileum i fengselet. Historien om Ales er historien om landet vårt, som har kjempet for frihet i flere tiår,» sier Sviatlana Tsihanouska, leder for Hviterussisk opposisjon. leve i eksil.

Du vet kanskje ikke dette, men Ales feiret nylig sin 60-årsdag i fengselet 25. september. Han feiret også 50-årsdagen sin i fengselet. Hans historie er historien om landet vårt, en ti år lang kamp for frihet. Jeg er utrolig stolt over at han fikk Nobels fredspris! pic.twitter.com/rDGwvQw1b2

— Sviatlana Tsikhanouskaya (@Tsihanouskaya) 7. oktober 2022

understreker at Nobels fredspris er en viktig anerkjennelse for alle hviterussere som kjemper for frihet og demokrati. Cihanouska ber om umiddelbar løslatelse av alle hviterussiske politiske fanger.

I 2015 Nobelprisen i litteratur oppfattet Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksievich, også kjent som motstander av Lukasjenko-regimet. Aleksievich lever i eksil i Tyskland og uttrykte støtte til den hviterussiske opposisjonen.

«Memorial» er lagt ned, men folk vil ikke bli stilnet

russisk beskyttelse av menneskerettighetene «Memorial» organisasjon grunnlagt under USSR på slutten av 80-tallet av forrige århundre; den første lederen var den sovjetiske fysikeren, Nobels fredsprisvinner Andrei Sakharov.

«Minnesmerker» handlet om oppdagelsen av det sovjetiske totalitære regimets forbrytelser, spesielt undertrykkelsen av Stalin-tiden. Da Sovjetunionen kollapset, fortsatte «Memorial» sitt arbeid, og kjempet for respekt for menneskerettighetene i Russland.

I 2009 ble sjefen for den tsjetsjenske avdelingen for «Memorial» myrdet. Natalia Estemirova, som etterforsket forbrytelser begått av russiske tropper. Estemirovas kolleger tror den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov var involvert i denne forbrytelsen.

De siste årene har organisasjonen møtt økende press fra det regjerende regimet.

Vladimir Putins regime erklærte «Memorial» for en «utenlandsk agent» og på slutten av 2021 en russisk domstol tok en avgjørelse om nedleggelsen av «Memorial».

«Organisasjonen har blitt stengt, men menneskene som skapte «minnesmerket» vil ikke bli stilnet, understreker Nobelkomiteen.

Representanter for det regjerende regimet i Russland har kunngjort at Nobels fredsprisvinner har vært «politisert» i lang tid.

Den ukrainske organisasjonen dokumenterer krigsforbrytelser begått av Russland

ukrainsk ikke-statlig organisasjon «Senter for borgerlige friheter» ble grunnlagt i 2007 i Kiev. Han er engasjert i å styrke ukrainsk demokrati og sivilsamfunn.

I 2022, etter den russiske invasjonen av Ukraina, fokuserte denne organisasjonen aktivt på å identifisere og dokumentere krigsforbrytelser begått av Russland.

– Vi må opprette en internasjonal krigsdomstol som vil stille Putin, Lukasjenko og andre krigsforbrytere for retten, sa Oleksandr Matviychuk, leder av Senter for borgerlige friheter.

Tre ting jeg vil si i forhold til å motta Nobelprisen i dag. https://t.co/MKRjr6nESq pic.twitter.com/jUxZXnFXhL

— Oleksandra Matviichuk (@avalaina) 7. oktober 2022

Vinnerne av Nobels fredspris ble kunngjort den dagen den russiske lederen Vladimir Putin feirer sin 70-årsdag. Representanter for Den Norske Nobelkomité svarte på journalistenes spørsmål at tildelingen av prisen til menneskerettighetsforkjempere i Russland, Ukraina og Hviterussland på ingen måte var relatert til Putins jubileum.

Nobelprisvinnere har rett til en pengepremie på 10 millioner SEK (omtrent €925 000).

Nobelprisen bidro ikke til å beskytte «Novaya gazeta»

Nobels fredspris ble tildelt i fjor Den russiske journalisten Dmitrij Muratov og den filippinske journalisten Maria Resa for deres bidrag til å styrke ytringsfriheten, som er en viktig forutsetning for å bevare demokrati og fred.

Muratov er mangeårig sjefredaktør for den russiske avisen «Novaya gazeta». Novaya Gazeta-journalister har ofte publisert informasjon som den russiske regjeringen ikke liker.

Denne våren, etter den russiske invasjonen av Ukraina, måtte ledelsen i avisen ta beslutningen om å stanse aktiviteten til «Novaya Gazeta» fordi myndighetene truet lukke dette problemet.

Muratov med avisteamet bestemte seg for å donere mottok Nobels fredsprismedaljer for å hjelpe flyktninger fra den ukrainske krigen. For tiden i eksil i Riga avisen «Novaja gazeta. Eiropa» utgis..

Rapporter en feil