Fosse har mottatt en rekke prestisjetunge priser og anerkjennelser, inkludert Den Skandinaviske Nationalteaterprisen, den prestisjetunge Ibsenprisen i 2010 og andre.

Det kongelige svenske vitenskapsakademi sa at prisen ble gitt til Foss for «nyskapende skuespill og prosa som uttrykker det ubeskrivelige».

Fosse, 64, skrev rundt 40 skuespill, samt romaner, noveller, barnebøker, dikt og essays.

Arbeidene hans er minimalistiske, med et enkelt språk som bruker melodi og stillhet. De mest kjente verkene er det kritikerroste prosaverket «Laivu māja», samt «Melancholia 1» og «Melancholia 2».

I begynnelsen av dette året ble Juna Foses stykke «Vārds» satt opp på den midlertidige plasseringen av Valmiera-teatret, det fremtidige samtidskunstrommet «Kurtuve».

I kunngjøringen av vinneren av Nobelprisen i litteratur sa Mats Malm, fast sekretær ved Det Kongelige Svenske Vitenskapsakademi, at han hadde kontaktet Foss på telefon for å informere ham om prisen. Forfatteren skal ha kjørt på landevei og lovet å komme forsiktig hjem.

Jun Fose ble født i 1959 i Haugesund, på vestkysten av Norge. Arbeidene hans er skrevet på nynorsk. Selv om han er en av de mest fremførte dramatikerne i verden i dag, vinner prosaen hans også anerkjennelse.

I likhet med sin store stamfar for nynorsk litteratur, Tarjeijs Vösoss, kombinerer Fose sterke bånd til Norge – både språklige og geografiske – og smelter dem sammen med den klassiske modernismens kunstneriske teknikker.

I fjor gikk prisen til den franske forfatteren Annie Ernot for det motet og den hensynsløse skarpheten som hun fordømmer røttene, fremmedgjøringen og kollektive grensene for menneskelig hukommelse, en avgjørelse begrunnet av det kongelige svenske vitenskapsakademiet.

Nobelprisen i litteratur har svært ofte blitt tildelt franske forfattere, og Ernot var allerede den sekstende franske prisvinneren, samt den syttende kvinnen som mottok Nobelprisen i litteratur.

Siden begynnelsen av prisutdelingen er blant litteraturvinnerne den amerikanske forfatteren og den første afroamerikanske kvinnen som mottok Nobelprisen i litteratur, Toni Morrison, samt en av de mest kjente amerikanske forfatterne på 1900-tallet, Ernest Hemingway og den franske filosofen Jean-Paul Sartre, som mottok prisen i 1964, nektet begge å motta den.

Nobelprisen i litteratur har lenge blitt kritisert for at europeiske og nordamerikanske forfattere for ofte mottok den og at de stort sett var menn.

Kunngjøringen av Nobelprisene fortsetter i morgen, da vinneren av Nobels fredspris blir offentliggjort. Vinnerne mottar også 11 millioner svenske kroner (nesten 951 tusen euro). Pengene kommer fra midlene til prisens grunnlegger, den svenske oppfinneren Alfred Nobel, som døde i 1896.

Vinnerne vil motta sine priser ved en gallaseremoni 10. desember, årsdagen for Nobels død. Den prestisjetunge fredsprisen deles etter Nobels ønske ut i Oslo, mens den andre prisutdelingen finner sted i Stockholm.

I år utløste Nobelprisstiftelsens beslutning om å invitere representanter for Russland, Hviterussland og Iran, samt lederen av det svenske anti-immigrasjonspartiet «Sverigedemokraterna» til gallabanketten i den svenske hovedstaden Stockholm, bred offentlig debatt. Representanter for stiftelsen forklarte at de prøver å fornye dialogen med de hvis meninger ikke sammenfaller med verdiene til prisen.

Kort tid etter kunngjorde Nobelstiftelsen at den ville omgjøre sin beslutning om å invitere ambassadørene fra Russland og Hviterussland til årets Nobelprisutdeling i Stockholm.

Rapporter en feil