Stortingsvalget avholdes i dag, mandag 13. september. Nordmenn har en utnevnelse ved valgurnene for å velge den neste statsministeren som skal lede Norge i 4 år. Ifølge de siste meningsmålingene ser den «rød-grønne» koalisjonen ut til å være favoritten. Dersom resultatene bekrefter dette, bør nåværende statsminister Erna Solberg vike for Ap Jonas Gahr Støre.

Ni politiske partier representert i parlamentsvalget

Ifølge den siste TV2 Kantar-målingen ville dagens flertall kun fått 29 % av stemmene (Høyre 20,5 %, Kristelig Folkeparti 3,7 % og Venstre 4,8 %), mot 43,5 % av stemmene til de «røde og grønne». (Ap 22,4 %, Sosialistisk Venstre 9,9 % og Senterpartiet, med agrar tendens 11,2 %).

En kort oversikt over de ulike delene:

Det konservative partiet

Det konservative partiet (Høyre) ved dagens statsminister Erna Solberg håper å få en tredje periode. Det virker imidlertid lite sannsynlig at det vil lykkes. Han fikk ros for måten han håndterte helsekrisen på. Klimabevisste velgere forstår imidlertid ikke hvordan dette partiet kan oppnå reduksjonsmål samtidig som de støtter olje- og gassleting.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet (Arbeiderpartiet), er det partiet som oftest ledet Norge etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet ledes av Jonas Gahr Støre, tidligere utenriksminister og tidligere statsråd under Jens Stoltenberg (fra 2005 til 2013). Han har konsentrert sin kampanje om å bekjempe ulikhet, sentralisering og for en «rettferdig» klimapolitikk, til tross for at han har vært pro-olje i årevis.

Senterpartiet

Senterpartiet (Senterpartiet, Sp) ledes av Trygve Slagsvold Vedum. Røttene til hans politiske parti går tilbake til Bondepartiet i Norge. Dette partiet går inn for olje. I en tid hvor velgerne ønsker sterke klimatiltak, mobiliserer det neppe. Det er et anti-EU-parti.

Venstres sosialistiske parti

Venstres sosialistiske parti (Sosialistisk Venstreparti, SV) ledes av Audun Lysbakken. Labour har invitert dem til å bli med dem i å danne en ny koalisjonsregjering, som før mellom 2005 og 2013. Dette partiet kjemper mot sosiale forskjeller og ønsker et mer rettferdig skattesystem for å omfordele rikdommen. I motsetning til Arbeiderpartiet ber de om stans i all ny gassleting.

De rødes kommunistiske parti

De rødes kommunistiske parti (Rødt), under ledelse av Bjørnar Moxnes, har som mål å takle økende ulikheter i Norge. De ønsker å dempe oljeindustrien som en del av kampen mot klimaendringene. Rødt ønsker i likhet med SV å erstatte Norges nåværende handels- og politiske avtale med EU med en ren handelsavtale. Dette partiet ønsker til tross for alt ikke å gå inn i en regjering, men ønsker å påvirke det norske politiske landskapet.

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne (Miljøpartiet De Grønne, MDG), vokser mer og mer på meningsmålingene. Jeg er leder av Oslo kommune. De Grønne er fremfor alt bekymret for klimaet og går inn for en umiddelbar stans i utnyttelsen av olje. De er for EU-medlemskap, som vil gi Norge større innflytelse på europeisk klimapolitikk.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet (Fremskrittspartiet, Frp) er det mest høyreorienterte partiet i det norske Stortinget. Den er regissert av Sylvi Listhaug. Dette partiet er den største støttespilleren for oljeindustrien i Norge. Selv om de nå anerkjenner klimaendringer, foretrekker de å betale andre land for å redusere sine utslipp. Dette partiet er mest kjent for sin innvandringspolitikk. Spørsmålet ble ikke diskutert i disse valget fordi pandemien har stengt grensene og immigrasjonen har derfor gått kraftig ned de siste månedene.

Venstre

Venstre (Venstre) er regissert av Guri Melby. Den representerer en blanding av konservativ økonomisk politikk og sterke tiltak for å beskytte klimaet, miljøet og dyrelivet. Den støtter også EU-medlemskap. De går inn for å få slutt på oljeleting og samtidig la produksjonen fortsette med elektrifisering av oljeplattformer for å redusere utslippene. De støtter skoler og universiteter, immigrasjon og integrering. De spilte en nøkkelrolle for å muliggjøre dobbelt statsborgerskap i Norge.

Kristelig demokratiske parti

Kristelig demokratiske parti (Kristelig Folkeparti, KrF) ledes av Kjell Ingolf Ropstad. I de siste meningsmålingene når den bare 3 %. Det er en festival definert som «gammeldags». Kristendemokratiet støtter en ambisiøs, men kostbar familiepolitikk (en ekstra uke med betalt permisjon for småbarnsforeldre, økonomisk støtte til nordmenn som ønsker å holde barna hjemme i stedet for å sette dem i barnehager, utvidelse av foreldrepermisjonen ). Partiet er anti-EU.

Det norske politiske systemet i korte trekk

Det norske valgsystemet bygger på prinsippene om direkte stemmegivning og proporsjonal representasjon. I følge Grunnloven av 1814 er Norge et konstitusjonelt monarki. Kongen er leder for den utøvende makt. Etter en tillitserklæring fra Stortinget utnevner kongen statsminister og regjering.

Lovvalg avholdes hvert fjerde år. Stortinget består av 169 varamedlemmer. 150 mandater velges med forholdsmessig representasjon i nitten valgkretser. De resterende 19 setene åpner for at forvrengninger kan korrigeres slik at sammensetningen av parlamentet best reflekterer resultatene på nasjonalt nivå. Partier med mindre enn 4 % kan ikke vinne seter.

Valglokalene er åpne hele mandag. De første valgresultatene er ventet mandag kveld. Uansett utfallet av valgnatten, vil det sannsynligvis ta litt tid å komponere den neste regjeringen …