Adkomstene til havnen i Klaipeda er renset: det er ikke flere gamle vrak, og nordmenn har fortsatt med dem å gjøre.

En rest av flere hundre år gammel krig

I den lille norske havnen i Svolver ble det diskusjon om hva man skulle gjøre med restene av andre verdenskrig: et sunket skip.

Det tyske dampskipet Hamburg sank i 1941. Det marsjerer under Operasjon Claymore i Norge eller Lofot-raidet.

Det sunkne skipet Hamburg ligger nær kysten på en dybde på 5 til 25 meter. Svolver fergekai og andre lastekaier ligger i nærheten. Kommunen, som også eier havnen i Svolver, ønsker å utvikle den og fjerne restene av skipet. Fartøysjefen for denne havnen har gjentatte ganger uttalt at de sunkne restene av skipet setter sikkerheten til havnen og navigasjonen i fare. Norske naturvernere vil også gjerne kvitte seg med skipsrestene.

Fjerningen av levningene ble mer motarbeidet av norske arkeologer. Dampskipet Hamburg ble bygget for over hundre år siden. Etter norsk lov blir det en statlig fredet kultureiendom.

Skannet: posisjonen til det sunkne skipet Hamburg i bunnen av bukten.

Vær vitne til en vellykket operasjon

Noen nordmenn ser ikke høyere verdi for dampskipet Hamburg. En dampbåt som tilhører Nazi-Tyskland regnes ikke som et krigsskip. Hamburg-damperen produserte fiskeolje for den nazistiske hæren.

«Hva kan være verdien av en gammel fiskehandler?» – spør noen nordmenn.

Dampskipet Hamburg er imidlertid ikke bare en fiskehandler. Dette er et av vitnene til Lofot-raidet, eller Operasjon Claymore. Denne operasjonen er svært viktig for nordmennene, siden den var en av de første koordinerte motstandene mellom Norge og de allierte mot Nazi-Tyskland.

Operasjon Claymore er en av to operasjoner som fant sted i de såkalte Lofoten-flyangrepene. 1941 4. mars gikk et team på rundt 550 briter og 52 nordmenn i land på Lofotkysten og angrep sildoljeanlegg, skip i Svolver, Stamsund, Henningswer-områdene.

Denne operasjonen er svært viktig for nordmennene, siden den var en av de første koordinerte motstandene mellom Norge og de allierte mot Nazi-Tyskland.

Mange skip ble senket, oppdrettsanlegg og sildoljeanlegg ble ødelagt. Da druknet 9000 mennesker i havnen i Svolver. Bruttotonnasjeskipet Hamburg, som var et av de mest moderne fiskeforedlingsanleggene.

Skipet tiltrekker seg turister

Noen norske tjenestemenn går inn for å bevare Hamburgs levninger. Marinarkeolog Stefan Vickler ved Tromsø Universitetsmuseum mener vraket har stor kulturell og historisk verdi.

Bukten der Hamburg-skipet sank er også en turistattraksjon. På en solrik dag er vraket av skipet, eller mer presist fronten, synlig fra land.

Dykkere vil heller ikke ha båten fjernet da den er et yndet dykkested.

Den norske tilknytningen til Hamburg er delvis forståelig. De har få gjenstående gjenstander fra andre verdenskrig fordi Norges engasjement i krigen var mer episodisk.

På den annen side har det gått 80 år siden disse hendelsene, nye generasjoner har blitt født som ser på krig som eksotisk. Det er derfor det er så vanskelig å bestemme seg for om man skal beholde restene av krig eller ikke?

Redaksjonelt arkivbilde