LTV-programmet «de facto» melder at etterforskningen dreier seg om hvorvidt kommunen har fått ganske generøs støtte fra EU-midler til et nytt produksjonsbygg. Baik fikk status som «person som det er innledet straffesak mot».

Av offisielle uttalelser fra den europeiske offentlige påtalemyndigheten og KNAB fremgår det at tjenestemenn fra Valmiera kommune kan ha misbrukt sin offisielle stilling og begått ulovlige aktiviteter sammen med representanter for flere selskaper. Dette ble gjort slik at kommunen ulovlig innhentet over 4 millioner euro fra European Regional Development Fund. Seks personer har rett til forsvar i straffesaker.

Valmiera industri- og eksportparkprosjektet har kommet til sentrum for oppmerksomheten til den europeiske påtalemyndigheten. På territoriet til den tidligere kjøttfabrikken raserte kommunen unødvendige bygninger, forbedret infrastrukturen og bygger et nytt produksjonsanlegg hvor pansrede kjøretøyer skal settes sammen. I begynnelsen av september ble Dragonfly Festival feiret i den nye fabrikken. Det er forståelig at det var aktivitetene rundt dette bygget som tiltrakk seg etterforskernes interesse.

Det er uklart hva den påståtte forbrytelsen er. Av bevisene kommer det imidlertid frem at etterforskerne er interessert i auksjonen for leiekontrakten av eiendommen og i tilpasningen av eiendommen til leietaker. Flere kilder, også informert om den konkrete saken, har «de facto» gjort oppmerksom på at det er mulig å motta mer penger fra fondene (opptil 85%) dersom sluttbrukeren av den bygget infrastrukturen er ukjent og velges. gjennom åpent løp. Men hvis anlegget bygges for en spesifikk næringsdrivende, vil medfinansieringen være mye lavere (45 % eller 55 %) og selskapet selv må investere mer. Valmiera har nærmet seg den øvre grensen. Derfor kan en av retningene i undersøkelsen være: Skjulte kommunen under gjennomføringen av prosjektet viktig informasjon fra pengeautomatene?

På auksjonen i juli ble det funnet en leietaker for produksjonsbygningen – selskapet «Defence Partnership Latvija» (DPL), som skal produsere de finske pansrede personellskipene «Patria» for behovene til den latviske hæren.

«Jeg avviser absolutt påstandene om ulovlige aktiviteter med EU-midler,» understreket i begynnelsen av intervjuet ordføreren i Valmiera Baiks, mot hvem straffesak er innledet. Han siterer et nylig brev fra Central Finance and Contracting Agency (CFLA), et byrå av finansministeren som fører tilsyn med bruken av midlene. Byrået påviste ikke at det nye produksjonsbygget var skreddersydd for en spesifikk kjøpmann.

«Alt, for min del kan jeg ikke si noe annet for øyeblikket. Jeg har tro på de institusjonene vi alltid har samarbeidet med. Vi har gjort alt etter instrukser fra de ansvarlige statlige institusjonene», sier ordføreren.

Til resten av spørsmålene knyttet til fondsprosjektet svarer Baiks at han ikke kan røpe opplysningene fordi etterforskerne har forbudt ham å snakke om den konkrete saken. Selv om ordføreren sier han ikke klandrer kommunen for å ha fått for mye penger, spesifiserer han ikke sakens kjerne.

I tillegg, da han ble spurt om han visste hvem vinneren ville være før leasingrettighetsauksjonen, svarte Baiks at «det vil ikke være noen kommentarer på dette tidspunktet.»

DPL-leder Uģis Romanovs hadde tidligere avslørt til LTV at han var vitne i KNAB-kriminalsaken. Han henviste «de facto» spørsmål til det finske morselskapet, hvis største eiere er regjeringene i Finland og Norge.

«Patria» valgte å svare skriftlig: «DPL tok seg av å finne nye lokaler for produksjonen av Patria i Latvia og fikk i år leieretten fra Valmiera kommune på en offentlig auksjon. De lokale myndighetene har i forrige uke informert om at noen representanter for byen Valmiera ble intervjuet i forbindelse med undersøkelsen angående industriparkprosjektet To representanter for DPL-ledelsen ble også avhørt. Fra Patrias ståsted har anskaffelsesprosessen vært i samsvar med lokal lovgivning og både aksept og åpenhet ble bekreftet av en ekstern ekspert. Det er ikke reist noen krav mot Patria.»

Panservognprodusenten hevder at den ikke inngikk noen avtale med kommunen før auksjonen om leasingrettighetene. Det er riktig at ministerrådsforordningen fastsetter at prosjektkandidater må fremlegge et sertifikat om kommersiell interesse allerede i den innledende fasen.

«Homeland»-avdelingen i Latvia gikk med på å betale de lokale myndighetene nesten 15 tusen euro per måned (14 966,70 euro + mva) for leie av produksjonsbygningen. Verken Baiks eller kommunen opplyser hvor mange budgivere som deltok i auksjonen, da dette ikke er offentlig informasjon.

I fjor ble det velkjente «Woltec»-selskapet fra Valmiera valgt som byggherre av det nye produksjonsanlegget. Det ledes av Aleksandars Bimbirulis, leder av kontoret til to tidligere presidenter. Midtveis i arbeidet ble imidlertid byggherrene byttet. Ytterligere jobber tilbudt av et annet selskap, «PK serviss», ble annonsert. Kommunale publikasjoner forklarer at produksjonsbygget ble erstattet med metallkonstruksjoner på armert betong, både fordi råvarer er blitt dyrere, og for å øke bæreevnen, fordi potensielle leietakere ønsket å sette solcellepaneler på taket. Selskapet «Woltec» vil gå tilbake til objektet for etterarbeid.

«Det kommer ingen kommentarer. Takk for spørsmålet,» sa Aleksandrs Bimbirulis, direktør for «Woltec», og la på. Det var ingen foredragsholdere selv på «Woltec»-kontoret.

Som svar på handlingene initiert av KNAB, suspenderte Central Finance and Contracts Agency betalingene til Valmiera kommune inntil undersøkelsene var avsluttet. Det skjer vanligvis ikke raskt, så kommunen må lete etter penger i andre lommer for å ferdigstille industriparken til nesten 7 millioner euro.