Senere, lørdagens historie i spalten Hva må endres i latvisk sport? For fjerde år i en regjeringsuttalelse er det et poeng om å utvide kildene til statlig finansiering av sportsbransjen. Idrettssamfunnet forventer at planen blir gjennomført. Andris Auziņš, Juris Valdovskis og Raimonds Rudzāts har studert hva som er ønskene til aktivistene i sportsindustrien og hva de håper å realisere dem.
Idrettsklubben har lenge fremmet ideen om å opprette et statlig finansiert særskilt idrettsfond som skal fungere etter lignende prinsipper som Statens fond for kulturell kapital. Det grunnleggende prinsippet for Kulturhovedstadsfondet er å bevilge ytterligere statlige midler til kultursektoren gjennom utlysning av ulike anbud. Diāna Zaļupe, leder av styret for latviske idrettsutdanningsinstitusjoner, mener at opprettelsen av et lignende fond innen idrett vil bidra til å fremme utviklingen av ungdom og populæridrett, samt redusere innflytelsen fra bak- scener aktører i kampen om statlige midler til store sportsbegivenheter.
Intervju – Diāna Zaļupe, leder av LSIDP
«Men vi har dette til alle disse store begivenhetene: fra tid til annen. Vi ser etter lobbyer. Og det er nok ganske lønnsomt for noen i Latvia. Fra tid til annen finner noen alltid en gudfar, og det er slik det går. Hvis det var systematisk organisert, ved hjelp av et anbud. Vel, da viser alle hva hele landet eller deler av befolkningen i samfunnet tjener på denne hendelsen.»
Intervju – Edgars Severs, direktør for idrettsavdelingen i innenriksdepartementet
«Vi er for at det skal være en mekanisme der vanlige idrettsorganisasjoner, som ikke er forbund, kan søke om offentlige midler med prosjektideer og aktiviteter av ulike slag, men det trenger ikke nødvendigvis være en egen del av staten. Kapitalfond, kultur- eller statlig institusjon. Det kan meget vel være den forente strukturen til idrettsorganisasjoner – denne ene statspartneren. Hva avtalen vil være er fortsatt under definert, men denne statlige partneren kan også implementere aktivitetene til disse prosjektene ved å kunngjøre bud i form av et program.»
Ideen om å opprette et idrettsfond vil ikke være lett å implementere. Det bør i så fall opprettes en særlov. Som i tilfellet med Statens fond for kulturkapital, hvis finansieringsvilkår også er strengt forbudt ved lov. Ytterligere midler til kultursektoren kommer fra særavgifter på alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer, samt fra lotteri- og spilleavgifter.
- 3% av inntektene til statsbudsjettet planlagt for inneværende år fra særavgiften på alkoholholdige drikkevarer;
- 2% av inntektene til statsbudsjettet som er planlagt for inneværende år fra særavgiften på tobakksvarer;
- 1,37 % av de planlagte statsbudsjettinntektene for inneværende år fra lotteriavgiften;
- 2,21 % av inntektene på statsbudsjettet som er planlagt for inneværende år fra spilleavgiften.
I sin essens er sports- og kulturnæringen sterkt beslektet. I begge, etter samme prinsipper, finansierer staten og lokale forvaltninger opplæring av interesse- og karriereveiledning, begge er grener av underholdningsindustrien, der aktiviteten foregår foran publikum. Men når det gjelder offentlige midler til voksne, kan kulturaktører føle seg mye mer privilegerte.
Det er syv statlig finansierte teatre i Latvia, og staten finansierer også opera, ballett og til og med det akademiske koret «Latvija». På den annen side mottar opplæringen «National Art High School Professional Education Center» årlig om lag 10 millioner euro i tilskudd fra staten.
Teoretisk sett kan sportsbransjen skilte med de samme fordelene, men selv da måtte lovverket endres. Slik er for eksempel prinsippene for finansiering av kulturinstitusjoner nedfelt i lov om kulturinstitusjoner, mens idrettsloven ikke åpner for tilfeller der staten kan delta i stiftelse eller medfinansiering av idrettslag.
Artikkel 22 i lov om kulturinstitusjoner
Statlige kulturinstitusjoner finansieres over statsbudsjettet og gir midler til:
- for utførelse av funksjonene spesifisert i institusjonens forskrifter;
- institusjoner for vedlikehold og gjenoppbygging av bygninger og lokaler;
- for utleie av bygninger og lokaler til institusjonen, verktøy, skatter og andre betalinger;
- for å ansette institusjonens ansatte;
- institusjon for internasjonal virksomhet.
Intervju – Filips Rajewskis, politolog
«Kulturnæringen er en flerlags måte for politikere å kommunisere med velgerne og sette en medalje på seg selv: Jeg ga dem penger! Nå har du ikke bare et interessant produkt, men også en nasjonal kultur i utvikling. Og så bringer de inn de riktige verdiene, i henhold til ideologiske settinger til den ene eller den andre siden. Den er veldig kraftig. Kultur har alltid vært et veldig kraftig kommunikasjonsverktøy for politikk. Politikk har alltid tjent!»
Diāna Zaļupe mener at en del av skylden må påtas av havnesamfunnet selv. Ifølge hans observasjoner er den relaterte kultursektoren mye mer samlet i kampen om statlig støtte.
Intervju – Diāna Zaļupe, leder av LSIDP
«Om idrettslaget sier jeg: ethvert idrettsforbund ser alle på seg selv som en individuell spiller. «Hva om jeg lykkes?» Vi går ikke sammen og viser at vi trenger alle, men: «Denne gangen ble det lovet meg, det ble gitt til meg – veldig hyggelig!»
Det er betydningsfullt at regjeringserklæringen også nevner utvidelse av finansieringskilder til idrettsnæringen som en av oppgavene. Tatt i betraktning at Saeima-valget er ventet i oktober, er det lite sannsynlig at ideen om å etablere et idrettsfond vil bli implementert under denne regjeringen.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»