Opphavsrett til bildet, Madeleine Pedersen
Norsk Instagram-influencer Madeleine Pedersen håper lov stopper unge mennesker fra å konfrontere urealistiske bilder
Flatere mage, større lepper, jevnere hud.
Når vi ser på bilder på sosiale medier, er det noen ganger vanskelig å vite hva som er ekte eller hva som har endret seg.
Men vil en advarsel om at innlegget har filtre eller har blitt redigert bidra til å forbedre brukernes selvtillit?
Ikke gå glipp av på BBC Africa:
En ny lov, som trer i kraft i Norge, forbyr påvirkere på sosiale medier å legge ut redigerte bilder uten å oppgi hva de har gjort.
Reglene vil gjelde for alle betalte innlegg på alle sosiale medieplattformer, som en del av et forsøk på å «redusere presset på unge mennesker om deres kroppsutseende».
«Vi trenger denne loven»
Madeleine Pedersen, 26, er en norsk Instagram-influencer.
Pedersen sier til BBC Radio 1 Newsbeat at det er «på tide» at reglene endres, og at hun håper loven vil hindre unge mennesker i å konfrontere urealistiske bilder.
«Det er mange mennesker som ikke føler seg trygge på kroppen eller ansiktet,» sier hun.
«Jeg har slitt med fysiske problemer forårsaket av Instagram tidligere,» innrømmer han.
«Det verste er at jeg ikke engang vet om de andre jentene jeg beundret har redigert bildene sine eller ikke. Det er derfor vi alle trenger svar, vi trenger en lov som denne.»
Madeleine «føler ikke behovet» for å endre utseendet på meldingene hennes, som når et publikum på over 90 000 mennesker.
Han endrer «lyset, fargene og skarpheten for å få en bedre atmosfære», men sier at han aldri ville brukt en app for å endre utseendet på ansiktet eller kroppen.
Opphavsrett til bildet, @petronellegrotvedt
Mål
På den norske regjeringens nettside står det at formålet med loven er å bidra til å redusere presset som utøves i samfunnet av «idealiserte mennesker i reklame».
«Elle introduit notamment l’obligation de marquer les publicités retusées ou autrement manipulées lorsque cela betyr at corps de la personne figurant dans les publicités s’écarte de la réalité en termes de forme, de taille ou de peau», ajoute-t- Hun.
Den vil også dekke bruken av filtre, slik som de som kan brukes på Snapchat, samt digitale endringer i kroppsform og størrelse.
Det gjelder alle som legger ut en betalt kampanje på sosiale medier, inkludert mange influencere, skuespillere og sangere.
Madeleine Pedersen mener de nye kravene vil redusere sannsynligheten for at norske influencere endrer bildene sine.
«De vil være for flaue til å innrømme det, så de vil modifisere mindre, som de burde,» sier han.
«Du er vakker, ikke ødelegg den for noen få liker det. Det er ikke det virkelige liv, sier han.
Opphavsrett til bildet, Eirin Kristiansen
Eirin Kristiansen er ikke overbevist om at den nye loven vil bedre ungdommens selvtillit
Andre årsaker
Eirin Kristiansen, en 26 år gammel influencer fra Bergen, Norge, er enig i at den nye loven er et «steg i riktig retning», men mener den «ikke er særlig gjennomtenkt».
– For meg er det mer som en snarvei til å løse et problem som ikke blir bedre, sier Eirin til Newsbeat.
«Psykiske helseproblemer er forårsaket av mer enn bare et retusjert bilde, og en annen tagg på annonsørbilder vil ikke endre hvordan jenter og gutter føler seg, etter min mening.»
En studie av britiske parlamentsmedlemmer i fjor fant at de fleste under 18 år innrømmer at bilder på sosiale medier påvirker kroppsbildet deres «ekstremt».
Bare 5 % av de spurte under 18 år sa at de ikke ville vurdere å endre utseende ved å følge en diett eller operasjon.
Opphavsrett til bildet, Eirin Kristiansen
Eirin sier han ikke retusjerer bildene sine, men leker med «lys og farger» for å fange «stemningen».
«Jeg synes vi bør fokusere mer på hvordan vi kan lære å være selektive i det vi ser og hvordan sosiale medier faktisk fungerer,» sier han.
«Sosiale nettverk er kommet for å bli»
Den London-baserte influenceren Em Clarkson er enig i at det er viktig å være selektiv med det vi ser.
26-åringen legger ut uretusjerte bilder og snakker ofte om skaden på filtre og retusjeringsapper.
Men det var ikke alltid tilfelle.
«Da jeg var 16, lastet jeg ned Photoshop og lærte å bruke det slik at jeg kunne legge ut et bikinibilde på Facebook,» innrømmer hun.
«Jeg vet om disse søknadene [de retouche] Hadde de eksistert da, når jeg ikke var fornøyd med kroppen min, hadde jeg helt sikkert brukt dem».
Opphavsrett til bildet, Til Clarkson
Em Clarkson vil at Storbritannia skal ha en lignende lov
Da han var yngre, sier Em at han syntes det var vanskelig å sammenligne med kvinnene han så på magasinforsiden, noe som skjedde omtrent to ganger i uken.
Men hun er bekymret for at yngre mennesker, nå på Instagram, ser retusjerte bilder «50, 100 ganger om dagen, hver dag».
Ifølge Em bør den britiske regjeringen ta saken «mer seriøst» og innføre en lov som den norske.
«Alle indikatorene viser at psykiske problemer, angstlidelser, spiseforstyrrelser, alle disse er på vei opp,» sier han.
«Jeg har vært så heldig å komme over et overveldende positivt fellesskap på Instagram, men det store flertallet av internett er ikke det,» legger Em til.
«Det må være et grunnlag som vi er enige om å opptre ansvarlig på, og det tror jeg [la loi norvégienne] det er en god start».
«Vi kan ikke fortelle folk å slutte å redigere bildene deres, det er ikke gjennomførbart. Men vi kan fortelle dem, «hvis du vil, må du være ærlig. Det er fantastisk.»
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
:format(webp)/nginx/o/2024/05/29/16106187t1h3cea.jpg)
