«Skaden som skjedde samtidig i tre grener av gassrørledningssystemet «Nord Stream» på en dag er enestående. For øyeblikket er det umulig å bestemme tidsfristen for å gjenopprette funksjonen til gasstransportinfrastrukturen», uttalte operatøren av rørledningsselskapet «Nord Stream AG» lyder.

Tyske tjenestemenn sa til avisen Tagesspiegel at skaden på rørledningen kan ha vært forårsaket av sabotasje.

«Vi kan ikke tenke oss et scenario hvor dette ikke er et målrettet angrep. Alt tyder på at dette ikke er en tilfeldighet,» sa avisen og siterte tjenestemannen.

Også den danske regjeringssjef Mette Fredriksen har uttrykt mistanker om den mulige sabotasjen.

«Dette er uvanlig. Vi tar denne situasjonen svært alvorlig av regjeringen og myndighetene og etterforsker den veldig alvorlig. Vi kan ikke utelukke det. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner, men dette er en ekstraordinær situasjon. Det er en uvanlig situasjon. Det er tre lekkasjer, selv med litt avstand mellom dem. Så det er vanskelig å forestille seg at det som skjer er en tilfeldighet.»

Svensk fjernsyn SVT melder at seismologer i Sverige og Danmark registrerte seismisk aktivitet mandag som indikerer eksplosjoner.

«Det er ingen tvil om at dette var eksplosjoner,» innrømmet den svenske seismologen Björn Lund i et intervju med SVT.

Eksplosjonene tilsvarte et jordskjelv med en styrke på 2,3. Den første eksplosjonen ble registrert klokken 02:03 natt til mandag, den andre klokken 19:04 mandag kveld.

Det danske militæret har sluppet en video av gasslekkasjen i Østersjøen.

Se videoer og bilder av gasslækagerne på Nord Stream 1 og 2-gasledingne i Østersøen på https://t.co/pj96CN7CDB: https://t.co/7bgt8TljaH #dkforsvar pic.twitter.com/I1zEPaBLYO

— Forsvaret (@forsvaretdk) 27. september 2022

Eksperter sier å sprenge gassledninger ikke er så komplisert.

«Det krever bare en båt og noen dykkere som vet hvordan de skal håndtere eksplosive innretninger. Og så, avhengig av vannets dybde, noe spesielt dykkerutstyr, eller du kan gjøre det med en av de moderne ubåtene. Teknisk sett er det ikke det. vanskelig,» sier Anders Puck Nielsen, en forsker ved Sjøoperasjonssenteret ved Det Kongelige Danske Forsvarsskole.

Eksperter påpeker også at gassrørledninger og all infrastruktur på havbunnen, inkludert kommunikasjonskabler, internett, kraftledninger, er svært sårbare. Det sies at det er svært vanskelig å overvåke hva som skjer der og forhindre sabotasjesaker.

Kremls pressesekretær Dmitrij Peskov sa at en etterforskning av årsakene til lekkasjen er i gang, men for øyeblikket kan ingen av versjonene utelukkes.

Børsene reagerte også på hendelsen, der en annen økning i gassprisene er observert.

Gassrørledningene «Nord Stream 1» og «Nord Stream 2» ble bygget for å transportere russisk naturgass til Tyskland og senere til andre europeiske land.

Nylig har det ikke blitt sendt gass gjennom dem til Europa, men rørledningene har blitt holdt i stand og inneholdt et visst nivå av gass.

Det er påvist gasslekkasjer fra rørledninger i nærheten av den danske øya Bornholm. De var på mellom 60 og 70 meters dyp.

Danske myndigheter har forbudt fartøyer å gå inn i en sone på fem nautiske mil (ca. 9 km) rundt lekkasjen, på grunn av bekymring for at fartøy kan miste oppdrift eller ta fyr på grunn av gasslekkasjer.

Sverige har rådet fly til å fly minst 1 km over utslippsstedet for å unngå mulige ulykker.

Danske tjenestemenn påpeker at gasslekkasjen vil påvirke miljøet i nærområdet, men ikke i det bredere Østersjøområdet.

Den russiske energieksperten Vladimirs Demidov sa også til Fontanka.ru at gasslekkasjen vil forårsake lokal, men ikke storskala økologisk skade.

«Innenfor en viss radius vil fauna og flora forsvinne i noen måneder, men vil komme seg etter hvert som gassen slipper ut i atmosfæren. Arealet av denne radiusen avhenger av skadeomfanget, men det ser ut til å være rundt 300 til 500 meter.»

Gassrørledningene «Nord Stream» spiller en betydelig rolle i konflikten om energiressurser som har eskalert mellom Russland og europeiske land siden den russiske invasjonen av Ukraina.

Den europeiske union har lovet å kutte russisk gass og har anklaget Moskva for å bruke gassforsyninger som et våpen for å utpresse Europa.

De baltiske statene, Polen og Ukraina kritiserte «Nord Stream»-prosjektet skarpt, men Tyskland og Russland ignorerte disse innvendingene. I 2011 ble gassrørledningen «Nord Stream 1» åpnet, som årlig kunne sende inntil 55 milliarder kubikkmeter gass til Europa.

De siste årene er det bygget gassrørledningen «Nord Stream 2» ved siden av, som ble ferdigstilt i år. Den kom imidlertid aldri i gang da Tyskland suspenderte sertifiseringen av rørledningen og prosjektet ble frosset på ubestemt tid etter den russiske invasjonen av Ukraina.

For noen uker siden kuttet Russland også gassforsyningen via gassrørledningen «Nord Stream 1», med tekniske problemer som påskudd.

Rådgiver ved kontoret til Ukrainas president Mihailo Podoliak sa at gasslekkasjen fra «Nord Stream»-gassrørledningen ikke er noe mer enn «et terrorangrep planlagt av Russland og en aggresjonshandling mot EU».

«Russland ønsker å destabilisere den økonomiske situasjonen i Europa og skape panikk før vinteren. Den beste responsen og investeringen i sikkerhet vil være stridsvogner for Ukraina. Spesielt fra Tyskland…» skriver Podoliaks.

«Gasslekkasjen» fra NS-1 er ikke annet enn et terrorangrep planlagt av Russland og en aggresjonshandling mot EU. 🇷🇺 ønsker å destabilisere den økonomiske situasjonen i Europa og forårsake panikk før vinteren. Det beste svaret og investeringen for sikkerhet: tanker for 🇺🇦. Spesielt de tyske…

— Miхайло Подоляк (@Podolyak_M) 27. september 2022

Det er betydelig at den konkurrerende gassrørledningen «Baltic Pipe» ble høytidelig åpnet tirsdag, hvor det skal leveres gass fra Norge via Danmark til Polen og nabolandene.

Denne rørledningen vil kunne sende opptil 10 milliarder kubikkmeter gass per år. Polen kjempet for gjennomføringen av dette prosjektet slik at det helt kunne slippe russisk gass.

«Baltic Pipe» er et strategisk infrastrukturprosjekt utført av Polen og Danmark, som vil tillate Polen å motta naturgassen som er hentet på den norske plattformen i Nordsjøen.

Siden Polen var et av de første europeiske landene som nektet å betale i rubler for gass mottatt fra Russland, blir den nye rørledningen sett på som en viktig ressurs for å styrke Polens energisikkerhet.

Det norske selskapet «Equinor» har signert en tiårskontrakt med Polen om årlig forsyning av 2,4 milliarder kubikkmeter gass. De utgjør omtrent 15 % av alt forbruk i Polen. Den nye rørledningen forventes å starte med full kapasitet allerede i slutten av november.

KONTEKST:

«Nord Stream»-prosjektet har blitt kraftig kritisert fordi motstanderne mente det økte EUs avhengighet av russiske gassforsyninger og ga Moskva politisk innflytelse og verktøy for å potensielt kutte energiforsyningen. Tjenestemenn fra de baltiske statene har også kritisert «Nord Stream», og påpekt at det er et geopolitisk prosjekt og strider mot målene til Den europeiske energiunionen.

Den europeiske union planlegger å redusere sin avhengighet av russisk gass med minst to tredjedeler innen utgangen av året. Derfor anbefales medlemslandene å redusere forbruket av naturgass med minst 15 %.