En ting er å rope høyt om den latviske levemåten, men en annen ting er å forsvare interessene til latviske gründere på den internasjonale scenen, hvor det står opptil 15 millioner investeringer og årlige overskudd på rundt 165 millioner euro på spill. Dessverre tvang mangelen på forståelse av situasjonen, mangelen på dybdeforståelse eller andre grunner lederen av utenrikskommisjonen til Saeima, Rihards Kol, til snarest å legge fram endringer, hvis essens er beskyttelsen av latviske menn. næringsinvesteringer.

For å gjøre det lettere å forstå essensen av saken, en liten beskrivelse av situasjonen.

Langt, langt borte, i Polhavet, mellom Barents- og Grønlandshavet, ligger Svalbard, en øygruppe av øyer som tilhører Norge, som har internasjonal spesiell status. Kysten av Svalbard er også kjent som et svært rikt fiskested: torsk, rød havabbor og andre verdifulle fiskearter. I tillegg ble det startet åpent fiske etter snøkrabbe i Barentshavet rundt 2014, hvor også det latviske selskapet «North Star» deltok aktivt. Det arktiske krabbefisket blomstret, det kommersielle potensialet ble anslått til én milliard euro i året. Og, som noen ganger skjer, der det er mye penger, oppstår ulike interesser og krangel.

Som en skorpe i tilfellet Latvia kjenner vi det beryktede «krabbens tilfelle», da den norske kystvakten tilbakeholdt et av skipene «Senator» til selskapet «North Star». Fartøyene ble pågrepet mistenkt for brudd på norske nasjonale forskrifter, som forbyr fiske etter arktisk krabbe på norsk kontinentalsokkel, med mindre det gis spesielle tillatelser til norske fartøy. Fartøyet hadde ikke en slik spesiell tillatelse, men det hadde et absolutt offisielt fiskekort for arktisk krabbe utstedt av EU i norsk territorialfarvann. I denne saken har det latviske fiskeselskapet (eier av fartøyet «Senator») innledet flere rettssaker, som fortsatt etterforskes i forhold til investeringsbeskyttelse i Norge.

Siden 2017 har det pågått en utveksling av diplomatiske notater mellom Norge og EU, der EU indikerer retten for EUs medlemsland til å utstede fiskefartøykonsesjoner og til å fiske snøkrabbe på Svalbards fiskefelt i henhold til Svalbardavtalen som er inngått. i Paris i 1920, som også Latvia ble med på. På den annen side understreket representantene for Norge at tildeling av fiskekort for arktisk krabbe på Svalbard oppfattes som en direkte trussel mot Norges territoriale suverenitet, siden implementeringen av fiskemulighetene for arktisk krabbe (inkludert utstedelse av fiskekort) på Svalbard fiskesoner kan bare skje etter samordning med Norge. Videre har Norge valgt å samarbeide med Russland, noe som begrenser muligheten for EUs fiskere til å bruke det rike fiskefeltet.

Dette er selvsagt ikke bare en enkeltfartøytvist og bevisst eller misforstått fiske i norske farvann. Husk at dette er en fiskeindustri verdt rundt en milliard euro i året, og de viktigste slukerne er EU, Norge og Russland også. Som et resultat kunne hver part gjøre krav på omtrent en tredjedel av den deilige snøkrabbekaken.

Det latviske landbruksdepartementet har uttrykt bekymring for hva som skjer med lederen av Saeima utenrikskomité, Rihards Kol: «Norge har i det siste hele tiden iverksatt tiltak og aktiviteter som forverrer situasjonen til EU-fiskerne, blant annet i nært samarbeid med Russland. Derfor insisterte Norge på årsmøtet i Nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) i London i november i fjor på et forbud mot å samle inn posene som brukes i rekefisket. ble også vedtatt av NEAFC med flertall.EU-landene har tatt en veldig aktiv holdning mot denne avgjørelsen, som sier at Det internasjonale maritime forskningsrådet (ICES) ikke anser disse posene for å være skadelige fiskebestander og ikke foreslår å forby bruken av dem,» sier Latvias landbruksdepartement i en rapport om samarbeidssituasjonen i SE Norsk fiskeridirektør til leder av Saeima utenrikskommisjon, Rihards Kol. , «samtidig, under NEAFC-møtet, innhentet EF og Latvia ganske overbevisende bevis for at Norge ikke selv forbød bruken av disse fangstposene i sine farvann for sine fiskere, men også samarbeidet aktivt og ble enige med aggressoren Russland om fremme av et slikt forslag på årsmøtet i NEAFC (tidligere inkludert i oktober i deres gjensidige avtaleprotokoll). Med tanke på Russlands nåværende isolasjon i internasjonale organisasjoner i beslutningsprosessen, foreslår forslaget til vedtakelsen av denne negative beslutningen av EU er presentert og forsvart av Norge». I brevet fra Landbruksdepartementet heter det også at «for tiden føler et stort antall EUs medlemsland det negative presset som eksisterer i forholdet til Norge i fiskerisektoren og har tydelig gitt uttrykk for sin angst og misnøye med utviklingshendelsene ved div. møter, og til slutt, på EUs råd for landbruks- og fiskeriministre, holdt fra 11. til 13. desember i år i Brussel, uttrykte kommissæren for miljø, maritime saker og fiskerier V Sinkevičius bekymring for de siste trendene i utviklingen av dette spørsmålet. Han bemerket at det er helt klart at EU ikke bare kan følge Norges beslutninger, som det tar for Russland og sammen med Russland.Det er indikert at EF har informert Norge om hans holdning og den uakseptable situasjonen i Norges samarbeid med Russland. «.

At slik oppførsel egentlig ikke er i tråd med ulike internasjonale avtaler er nok noe Norge er ganske tydelig klar over. Når de innser at en slik aksjon kan koste nordmennene selv hundrevis av millioner i erstatning, opptrer de som den store norske sjakkspilleren Magnus Carlsen, og tenker flere trekk fremover.

Nemlig, hva garanterer sikkerheten til begge lands investeringer? Det stemmer, avtalen, eller mer presist «Avtale mellom regjeringen i Republikken Latvia og regjeringen i Kongeriket Norge om fremme og beskyttelse av gjensidige investeringer.» Dersom den internasjonale domstolen anerkjente offeret for det latviske selskapet «North Star», måtte nordmennene kompensere for tapene. I tillegg ganske mye søksmål – opptil 400 millioner. Dersom den rettslige behandlingen skulle få et ugunstig utfall for norsk side, vil det derfor være viktig at den nevnte avtalen om beskyttelse og sikkerhet for investeringer ikke lenger var gyldig.

Derfor tilbyr Norge, som en erfaren sjakkspiller, den latviske siden (og ikke bare Latvia, men også Estland, Polen osv.) å si opp kontrakten, og med de spesielle betingelsene fra norsk side. Med andre ord, når kontrakten brytes, vil det også bli fastslått at «solnedgangsklausulen» som er inkludert i kontrakten, som utvider beskyttelsen av investeringene som er gjort inntil kontrakten sies opp, ikke har noen juridiske konsekvenser i ytterligere ti år. Dette er vesentlig i dette tilfellet, for dersom det latviske selskapet «North Star» i «krabbesaken» ble anerkjent som skadelidt, så ville det ikke ha krav på erstatning for skader, fordi det ikke ville være grunnlag for det.

Mens andre land vurderer om et slikt norsk tilbud vil være ulønnsomt, aksepterer det latviske statsråd i en lukket sesjon (14.07.22), uten at landbruksministeren representerer fiskerinæringen, tilbudet fra Norge om å si opp kontrakten under særskilt forhold. Utenriksdepartementet i Latvia (27.07.22) skyndte seg å bekrefte at Latvia aksepterer tilbudet. En kontrakt uten videreføringsklausul på 10 år ville faktisk bety at den latviske staten ville gjøre sine gründere en «bjørnetjeneste»: de €20 millioner investeringene som latviske gründere for tiden har investert i Norge ville i realiteten forbli ubeskyttet. Før du tok en så viktig beslutning, var det noen konsultasjoner med økonomi- og landbruksdepartementet? Setter ikke det North Stars søksmål i fare, som ikke er over ennå? Det som er viktig er at oppsigelsen av den nevnte internasjonale avtalen om gunstige forhold for norsk side kan gjøre det vanskelig for LV å kjempe for fiskemuligheter i Svalbard-skjærgården, spesielt når det gjelder snøkrabbe. Den europeiske union har forresten gitt Latvia 11 lisenser for krabbefiske. Og det er en ressurs som tilhører Latvia, som i monetære termer er på rundt 165 millioner euro i året. Hvorfor ønsker Latvia å nekte eller gjøre det vanskelig for sine forretningsmenn rettighetene som følger av Parisavtalen fra 1920, som LV sluttet seg til i 2016, kort tid før konflikten med Norge?

Lovutkastet «Om avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i kongeriket Norge om oppsigelse av avtalen mellom regjeringen i republikken Latvia og regjeringen i kongeriket Norge om gjensidig investeringsfremme og beskyttelse» er kommet på dagsordenen til Saeima utenrikskomité, der, merkelig nok, lederen av utenrikskomiteen, Rihards Kols, raskt presset på. I mellomtiden pågår rettsforhandlingene i «krabbesaken» fortsatt i London ved International Centre for Settlement of Investment Disputes. Hvis oppsigelsen av kontrakten skulle skje i gjeldende versjon, ville investeringene til «North Star» på 13-15 millioner euro være i fare, mens de totale investeringene til Latvia i Norge – 20 millioner euro. Hvis investeringsavtalen skulle bli avsluttet, ville North Stars siste dråpe være å gå til norske domstoler, men det ville ærlig talt være den mest fåfengte øvelsen.

Det er ikke klart hvorfor Latvia skal skynde seg å avslutte hverandres rett til å vise til den ugunstige behandlingen av latviske investeringer i Norge, spesielt tatt i betraktning den pågående gjennomgangen av tvisten på internasjonal bilateral basis med Norge.

Utenrikskomiteen bør revurdere før den sender rettsakten til Saeima for avstemning, og komiteens leder, Rihards Kol, kunne virkelig vise sin nasjonalpatriotiske holdning ved å forsvare våre fiskere mot nordmennene, som fortsatt broderer seg med russerne. side i denne vanskelige situasjonen.