Norges ledende pensjonsfond kunngjorde mandag at de har trukket seg fra de franske selskapene Altice Europe og Alstom og 14 andre grupper, inkludert USA-baserte Motorola, for deres engasjement i israelske bosetninger på Vestbredden.

«Motorola og andre selskaper risikerer å være medskyldige i brudd på folkeretten i det okkuperte Palestina«, understreker KLP i en pressemelding, et fond som forvalter rundt 95 milliarder dollar i aktiva (omtrent 80 milliarder euro).

Les ogsåAbraham-avtalen vil overleve volden mellom Israel og palestinerne

Et salg på flere milliarder dollar

Denne frigjøringen, som involverer kjøp av aksjer og obligasjoner, følger etter offentliggjøringen av FN i februar 2020 av en liste over 112 selskaper som opererer i israelske bosetninger, ansett som ulovlige i henhold til internasjonal lov. . Israel fordømte publiseringen av denne listen «skammeligIfølge den jødiske staten, som inkluderte gigantene Airbnb, Expedia, Motorola og TripAdvisor.

«Tilbaketrekkingen fra Motorola Solutions var en veldig enkel beslutning gitt dens rolle i overvåkingen av de okkuperte områdene.«, argumenterte KLP, og anklaget den amerikanske gruppen for å tilby videoovervåking og kommandoprogramvare for å kontrollere grensene til de palestinske områdene. KLP har også trukket seg fra telekommunikasjonsgruppene som tilbyr sine tjenester på Vestbredden, og har dermed gjort avtaler»attraktive boligområder«.

Interesserte er Altice Europe til den fransk-israelske milliardæren Patrick Drahi som trakk gruppen fra børsnotering i januar, Bezeq, Cellcom Israel og Partner Communications. Fem banker som la til rette for eller finansierte bygging av boliger og infrastruktur i de okkuperte områdene, samt ingeniør- og konstruksjonsgrupper, inkludert det franske multinasjonale Alstom, ble også straffet. Totalt utgjorde det norske fondets disposisjoner 32 millioner dollar.

Les ogsåAltice media viser en kraftig nedgang i sine inntekter i 2020

KLP tar et oppgjør med menneskerettighetsbrudd

«Selskaper har et ansvar for å respektere og beskytte menneskerettighetene i alle land de opererer i, uavhengig av om staten selv respekterer disse rettighetene.«understreket en KLP-analytiker, Kiran Aziz, sitert i pressemeldingen.

«En konflikt kan gi en spesielt høy risiko for brudd på menneskerettighetene. Selskaper som opererer i konfliktsoner må derfor være spesielt oppmerksomme på å unngå å bli involvert i menneskerettighetsbrudd og beskytte sårbare mennesker.Hun la til: I slutten av juni hadde KLP allerede kunngjort sin løsrivelse fra den indiske havnen og logistikkgruppen Adani Ports på grunn av deres forbindelser med den burmesiske militærjuntaen.

Det norske statlige formuesfondet, som bruker offentlige oljeinntekter til å finansiere fremtidige velferdsstatsutgifter, har på sin side også ekskludert flere selskaper tidligere på grunn av deres rolle i israelske bosetninger. Mens israelske bosetninger i de palestinske områdene anses som ulovlige av FN, bor mer enn 600 000 israelske bosettere på Vestbredden og Øst-Jerusalem, hvor spenningen ofte er høy med den palestinske befolkningen.