Du vil se frivillige som skanner billetter, svarer på spørsmål på informasjonssteder og viser seter, men det er så mye mer av arbeidet deres som seerne ikke vil se. Frivillige hjelper for eksempel med å sette opp konsertlokaler og sørger for arbeidet til mediesenteret, hjelper konsertarrangører, forbereder billetter til deltakere for gratis kollektivtransport og klargjør poser med personlige eiendeler for deltakerne.

LSM har snakket med tre personer som har meldt seg frivillig på Sang- og dansefestivalen for å finne ut hvorfor de gjør det og hva de får ut av det.

Krisjanis

Krišjānis Bite er en multimediakommunikasjons- og koreografistudent som også underviser i dans. Han meldte seg frivillig på sang- og dansefestivalen 2018 og jobbet i mediesenteret for å hjelpe journalister. Hun bodde i London på den tiden og Song and Dance Festival ble et vendepunkt i livet hennes.

«Da jeg så danserne gå inn på stadion med det latviske flagget, tenkte jeg: «Hva gjør jeg i London? Jeg må hjem.» Så jeg dro tilbake til London og pakket bagasjen,» sier han. I år, på sang- og dansefestivalen, vil ikke Krišjānis være frivillig, men deltaker: han skal danse.

«Ingen andre ser ut til å vite dette. Andre forstår egentlig ikke hvordan det er når folk kommer fra alle kanter for å danse. Det er dette øyeblikket av samhold og gjensidig forståelse som skaper så mye selvtillit. En ubønnhørlig kraft,» sier Krisšjānis .

Hun mener det er «vår immaterielle kulturarv, den latviske livsstilen, og det er så fantastisk å dele det. Det er fint å kunne si at nesten alle har sunget eller danset på et tidspunkt i livet, det er ikke så vanlig i andre land.» .

Mara

Māra Zukure jobber innen informasjonsteknologi. I 2023 skal hun være frivillig på Sang- og dansefestivalen for tredje gang. Sist gang var hun til og med frivillig og deltaker i feiringen. Mara skal være frivillig i år igjen, men nå må hun forsone seg med pliktene til en nybakt mor. Han bor i Bratislava og sang- og dansefestivalen har blitt en av grunnene til å komme til Latvia i år.

— Det er et arrangement som bringer folk hjem, sier Mara.

«Plutselig forsvinner grensen mellom deg og meg, og det er bare oss. Denne følelsen består selv når entusiasmen forsvinner. Du husker det, du finner et bilde fra den tiden, og så kommer gleden gradvis tilbake,» forklarer Mara.

«Det er som en ukes lang fest, men det er selvfølgelig også arbeid, arbeid for sjelen. Du gjør det ikke for pengene. Drivkraften til alle er entusiasme. Det er som en ball av energi som fyller Riga med positivitet «, sier Māra billedlig.

«Det beste øyeblikket var forrige gang jeg var i Mežapark klokken syv eller åtte om morgenen på dagen for avslutningskonserten. Det var ingen der ennå, bare trenerteamet. Vi satte opp et informasjonspunkt. Den dagen var vi en. av de første som ankom og en av de siste, som dro da vi avsluttet festen, var vi fortsatt der og arkiverte de tapte og funnet papirene til politiet, følte at jeg dekket bordet for en stor fest og så fikk det opp rent. «, fortsetter Mara.

«Selv om jeg fortsatt kunne si at jeg var i Mežapark før alle andre, at jeg så flagget bli heist, bak koret mens alle sang nasjonalsangen. Jeg har fortsatt gledestårer i øynene. Jeg følte det som om hele Latvia var med meg», oppsummerer Mara.

Normund

Normunds Dumpis er en erfaren frivillig og birolle i filmer, inkludert den kommende «The Singing Land», dedikert til den første sangfestivalen. Han har vært frivillig flere ganger på Sang- og dansefestivalen, og utført oppgaver som å skanne billetter og koordinere bussavganger.

For Normund er det en mulighet til å utvide horisonten: «Frivillig arbeid utvikler ansvarsfølelse. Det er en mulighet til å gjøre forskjellige ting og gjøre dem bedre hver gang. Det er interessant og gir variasjon til livet.»

«Sangfestivalen har vært arrangert i 150 år! Det er en stor nasjonal begivenhet som bringer folk sammen. Uansett hvor lite Latvia måtte være, viser følelsen av samhold hvor stor den egentlig er. Det er styrke i samhold,» sier han Normunds.

«Å være med på det er ubeskrivelig», påpeker hun.

Verdifull erfaring

Alle de tre frivillige var enige om at selv om de ikke får betalt for arbeidet sitt, kan det indirekte ha en positiv innvirkning på arbeidslivet.

Krišjānis sier: «Jeg tenker ikke engang på avgiften. Som en nykommer innen arrangementer og kultur, er muligheten til å jobbe med så erfarne mennesker og sette den på CV-en min allerede mye. Nå kjenner jeg folk som jeg kan henvende meg til hvis jeg har for eksempel et danseprosjekt.Det handler om å knytte kontakter.

For ni-til-fem arbeidere er det en mulighet for å endre natur, utvide sin sosiale krets og lære nye ferdigheter som kan brukes senere i jobben, for eksempel tidsstyring og planlegging.

Det er en mulighet til å forlate komfortsonen. Som en stor begivenhet går ting raskt og du må tilpasse deg. Gjør det sterkere.

Må elske denne jobben. Du kan ikke si: «Jeg kan gjøre dette, men jeg vil ikke gjøre det.» Det handler om tilpasning: å kunne gjøre én ting i ti minutter og så gå videre til den neste. Du må forstå at hver jobb er viktig for at alt skal lykkes, og du må kunne prioritere og planlegge tiden din, sier Krišjānis.

«Mange av de som senere jobber i kulturfeltet startet sin karriere som frivillige. Feltet for arrangementsorganisasjon i Latvia er lite. Det er en mulighet til å se hvem som har energi og motivasjon. De som viser dette kan oppnå flere muligheter,» legger Mara til.

«Det er en mulighet for de som ikke synger eller danser, som har bjørnen på øret. Alle kan være med på festlighetene. De mer innadvendte kan hjelpe trenerteamet med å sette opp scenen. Det er et helt fellesskap. De som liker det For å kommunisere mer aktivt, venter de på informasjonspunkter. Og alle de som elsker PR og kommunikasjon kan følge utenlandske delegasjoner. Alt du trenger er et gyllent hjerte, et solfylt smil, å være oppriktig og åpen,» sier han. «Jeg tror alle trenger en følelse av tilhørighet. Det er vanskelig å forestille seg en større følelse av fellesskap og bedre teamarbeid.»

Normund forteller om energien som kreves, men også fordelene: «Frivillig arbeid krever energi, viljestyrke og entusiasme. Noen liker det, andre liker det ikke. Jeg blir tiltrukket av det. Du kan lære mye av frivilligheten.»