Politikere og militærsjefer, spesielt i den baltiske regionen, har kommet med en rekke bombeteorier. Flere land etterforsker, men ingen har gitt avgjørende resultater. I mellomtiden gjennomgår regjeringer i Europa og utover sine militære doktriner og vurderer mulighetene for å forbedre sikkerheten til kritisk infrastruktur.

Mistanken faller på både Russland og ukrainske tilhengere

Eksplosjonene i tre av de fire grenene til Nord Stream-gassrørledningen skjedde 26. september i fjor. Det spredte seg raskt informasjon om at eksplosjonene var forsettlige og at det dreide seg om sabotasje. Hendelsen etterforskes av flere land, som Tyskland, Danmark og Sverige. Men på mer enn seks måneder har ikke de skyldige blitt identifisert. Noen innrømmer: kanskje de har blitt oppdaget, men informasjonen har ikke blitt offentliggjort.

Vestlige og ukrainske tjenestemenn indikerte først at Moskva hadde skylden. Kreml avviste det. Tysklands statsadvokat sa i februar at Russlands involvering «ikke kan bevises».

Inntil nylig konkluderte en felles etterforskning fra flere nordiske medier at Russland bruker fartøyene til å spionere på kritisk infrastruktur i vannet i Østersjøen og Nordsjøen. Fire dager før disse eksplosjonene tok en dansk patruljebåt bilder av russiske fartøyer i rørledningsregionen.

Andre ble også nevnt på listen over mulige skyldige, nemlig at den ble organisert av Ukraina eller en gruppe som støtter Ukraina. Mistanken falt også på britiske eller amerikanske spesialtjenester ved hjelp av Norge. Disse landene har benektet sitt engasjement.

Deltakelse fra NATO-land er usannsynlig

Som for Bloomberg innrømmer den tidligere estiske etterretningssjefen Erik Niels Cross, at det er vanskelig å finne ut hvem som utførte disse bombingene.

Han stiller spørsmålet: «Gjorde det mening for Russland å gjøre dette?» Og han sier selv ja og nei, og innrømmer at selv om noen etterretningsbyråer kan ha bevis, kan de ha god grunn til ikke å frigi dem, spesielt hvis Russland ikke begått angrepet.

I mellomtiden sier tidligere CIA-offiser John Siffer at ingen NATO-land ville delta i en slik operasjon, og folk på alle nivåer i beslutningskjeden ville avvise ideen.

Uansett er det klart at europeiske land må tenke seriøst og forbedre sikkerheten til kritisk infrastruktur. Det er mye vanskeligere å gjøre dette under vann. Patrik Gardesten, nestlederen for den svenske marinen, sier at det trengs flere ekkolodd, ubåter og mobile og stasjonære sensorer for å oppdage trusler og forhindre en gjentakelse av slik sabotasje i Østersjøen.

KONTEKST:

27. september 2022 ga danske og svenske myndigheter ut informasjon om at det var påvist skader i gassrørledningene «Nord Stream 1» og «Nord Stream 2» i Østersjøen nær øya Bornholm dagen før. Skaden ble oppdaget flere steder samtidig, noe som tyder på at det som skjedde sannsynligvis er sabotasje snarere enn en enkel ulykke. Den svenske påtalemyndigheten mener eksplosjonen av gassrørledningen «Nord Stream» var forårsaket av sabotasje.

«Nord Stream»-prosjektet har fått skarp kritikk fordi motstanderne trodde det ville øke EUs avhengighet av russiske gassforsyninger og gi Moskva politisk innflytelse og verktøy for potensielt å kutte energiforsyningen. Tjenestemenn fra de baltiske statene har også kritisert «Nord Stream», og påpekt at det er et geopolitisk prosjekt og strider mot målene til Den europeiske energiunionen.

Rapporter en feil