Helt uventet har det dukket opp en ny, eller rettere sagt gammel, sprekk i forholdet mellom Latvia og det innflytelsesrike EØS- og NATO-landet Norge. Diplomater fra de to landene har startet avtaleprosessen for å si opp den bilaterale investeringsbeskyttelsesavtalen som ble signert for 30 år siden. Men da det aktuelle lovutkastet nådde Saeima, dukket det opp uventede innvendinger mot det fra Landbruksdepartementet og nesten identisk fra forretningsmannen Pēteras Pildegović, som i flere år har kjempet mot retten til å fiske snøedderkoppkrabbe på Svalbard, melder han latvisk fjernsyn vis «de facto».

«Det er i vår interesse at denne avtalen med Norge trer i kraft. Selvfølgelig regner Norge med det, for det har vært utveksling av notater, det er tatt en beslutning i regjeringen om å støtte denne avtalen vet de, så vi er interessert i at prosessen foregår på denne måten, som planlagt, slik at det ikke kommer overraskelser, sier Dace Liberte, leder for OECD og økonomisk samarbeidsavdeling i Utenriksdepartementet.

Basert på denne kontrakten vil Pildegović og hans selskap «North Star Ltd» søke den internasjonale voldgiftsdomstolen. Han begynner å behandle saken neste uke. Kravet hans mot Norge er på rundt 400 millioner euro. Og selv om Utenriksdepartementet gjentatte ganger understreker at avtalen ikke vil påvirke de allerede påbegynte investeringskonfliktene, ønsker Pildegović å utsette avslutningen av avtalen, eller enda mer – på møtet i utenrikskommisjonen i Saeima, vil han og Landbruksdepartementet snakket med én stemme og ba om at den bilaterale avtalen skulle avsluttes, slik at eksisterende investorer kunne sende inn krav i ytterligere ti år etter at den ble avsluttet. Pildegović var ​​raskt ute med å kritisere Utenriksdepartementet også.

«Hvis, etter din mening, en investering på 17 eller 20 millioner ikke er nok for et latvisk selskap i et så komplekst og i alle andre henseender komplekst marked som Norge, vel, la din private mening eller mening om departementet du representerer. Jeg synes det ikke er rettferdig overfor latviske forretningsmenn som leter etter nye markeder på denne måten», sa Pildegović på møtet i utenrikskommisjonen 12. oktober.

På den annen side sa visestatssekretær for landbruksdepartementet, Kaspars Cirsis, i samme møte: «Kjernen er som Mr. Pildegović sa – det påvirker enhver mulighet til å starte en ny rettssak selv i dette tilfellet, hvis for eksempel dette [tiesas] en endring i sammensetning eller noen nylig oppdagede omstendigheter med hensyn til disse eksisterende investeringene.»

Videreføring av forpliktelsene etter avtalens utløp er ikke gunstig for den latviske staten, understreker Utenriksdepartementet. Fordi Latvias direkteinvestering i Norge er på under tjue millioner, mens Norges investering i Latvia er på 460 millioner, som er en makeløs større risiko. Og hvis noen saksøker latvisk side igjen, kan kostnadene for voldgiftsretten bli uforutsigbare, selv om de klarer å vinne. I latvisk praksis er det allerede et tilfelle hvor seier kommer med en regning på tre millioner for advokater, men motstanderen sitter igjen med bare et skall som ingenting kan hentes ut av.

Norge planlegger å si opp investeringsbeskyttelsesavtaler med alle land i EØS. Latvia har også allerede avvist flere slike avtaler, og uten uenighet, med Sverige, Østerrike og Finland. Det gjenspeiler også en generell trend med land for å kvitte seg med eldre generasjonskontrakter som medfører høy utgiftsrisiko ved voldgift. «Disse avtalene er preget av svært vidt formulerte regler som lar investorer kreve erstatning fra land som har mottatt investeringer. Og disse erstatningene måles ofte ikke i hundretusener, men veldig ofte i millioner og til og med milliarder i enkeltsaker. sier representanten av UD.

Den 14. Saeima, som møtes for første gang neste uke, må ta stilling til fortsettelsen av behandlingen av lovforslaget og vedtakelsen.

Ifølge offentlig tilgjengelige dokumenter knyttet til den kommende voldgiften, ser det ut til at selskapet ser på fiskefartøyene det driver og utstyret deres som sin investering. Det er ingen opplysninger om filialen i Norge i selskapets rapporter. Pildegović nektet å la seg intervjue før rettsmøtet.

Pildegovićs «North Star» har tidligere vært involvert i flere skandaler, både i forhold til fartøyenes opprinnelse og mulige krenkelser i ansettelsen av fiskere. Per midten av oktober var selskapets skattegjeld til SRS over 163.000. Den siste rapporten viste at «Nordstjernen» ikke har noen ansatte. I den samme rapporten bemerket Pildegović også den negative virkningen av Russlands invasjon av Ukraina på selskapet, inkludert det faktum at det er vanskelig å frakte russiske sjømenn og borgere til og fra skipene, som nå må reise lang og derfor kostbar i jorden. Selskapet har gått over til rekefiske i Norge i flere år, noe som ikke er kontroversielt mellom landene.

Pildegovićs advokater sendte brevet til utenrikskommisjonen. Men senere så den samme forretningsmannen også etter en vei for varamedlemmene, og ringte til og med sjefen for kommisjonen, Rihardas Kol (NA), som foreslo å se etter en offisiell måte for Saeima-kommisjonen. «På spørsmål fra Mr. Pildegović, hvordan kunne jeg møte medlemmene av utenrikskommisjonen, svarte jeg at det ikke er vanlig at kommisjonen jobber med enkeltselskaper, uansett i hvilken sammenheng, inviterte jeg representanter for sektoren, hvis noen «Mr. Pildegović sa at bransjeorganisasjonen allerede har eksistert en stund, den eksisterer ikke. Vel, jeg sa da at dette er den eneste måten – det er et folkemøte, man kan henvende seg til varamedlemmene individuelt, sende litt informasjon til komiteen, hvis noen, sier Rihards Kol til «de facto»-programmet.

Landbruksdepartementets involvering var også uventet. For da saken var på regjeringens dagsorden, ga den ingen innvendinger. På spørsmål om å presisere hvorfor Landbruksdepartementet har tilbakekalt forsvaret av næringen nå, kan ikke visestatssekretær i Landbruksdepartementet Kaspars Cirsis svare på nøyaktig hvordan det skjedde.

«I dette tilfellet ble lovforslaget satt på utvalgets dagsorden, og departementet fra sektorsiden svarte også deretter, blant annet sendte vi et brev fra landbruksdepartementet til utenrikskommisjonen i Saeima, hvor vi også presenterte vår visjon, som ble diskutert under komitémøtet,» sa Cirsis.

Det skal presiseres at Landbrukspolitikkdepartementet sendte inn sitt opposisjonsbrev til utenrikskommisjonen ved åpningen av sesjonen.

Utenriksdepartementet har beregnet at loven skal være vedtatt og tre i kraft innen 10. februar. Hvis de mislykkes, vil avtalen utløpe i midten av mars uten en avtale, men det betyr at voldgiftskrav mot landene kan inngis i ytterligere ti år.

«Følgelig har jeg understreket her flere ganger, inkludert i komiteen, at her vi ikke floker sammen juridiske tvister mellom to parter. Det har de passende formene. Så her er en avtale mellom to regjeringer, regjeringene i to land, for å nå en gjensidig avtale om å si opp denne avtalen,» sa Cole.