Briškens sa at AS leter etter måter å «omskrive» dokumentet som vil bli akseptert internasjonalt og mye diskutert i Europarådet. I følge «progressive» markerer dette den «ikke den vakreste siden» av latvisk politikk, og gir saken en ideologisk tone, selv om den bør vurderes fra rettsstatens synspunkt og internasjonalt samarbeid og omdømme.

Det er også merkelig å merke seg at partiene i den eksisterende koalisjonen ikke klarer å bli enige om ratifiseringen av Istanbul-konvensjonen, understreket politikeren.

Brisken spådde at det ikke vil være støtte for å ratifisere Istanbul-konvensjonen i den sittende regjeringen. Men når lovforslaget om ratifisering av Istanbul-konvensjonen kommer inn på agendaen til Saeima, vil de «progressive» helt sikkert støtte det.

Det er allerede rapportert at konvensjonen i henhold til lovutkastet som er sendt til Justisdepartementet bør godkjennes i Latvia med forbehold om at Latvia i sin gjennomføring vil anvende «de verdier, prinsipper og normer som finnes i Grunnloven, særlig som gjelder beskyttelse av menneskerettigheter, likestilling mellom kvinner og menn og beskyttelse av rettighetene til ekteskap, familie, foreldre og barn og støtte.»

Det foreslås også å tilføye konvensjonen en erklæring på to setninger som vil understreke at «Latvia anser at formålet med konvensjonen er å beskytte kvinner mot all vold, samt forebygging, straff og eliminering av vold mot kvinner og vold i hjemmet».

På den annen side, i andre punktum av erklæringen, vil det som allerede er fastsatt i artikkel 2 i loven om godkjenning av konvensjonen bli gjentatt, dvs. at Latvia «vil anvende konvensjonen innenfor rammen av verdiene, prinsippene og normer i Grunnloven , spesielt med hensyn til beskyttelse av menneskerettigheter, likestilling mellom kvinner og menn og beskyttelse av rettighetene til ekteskap, familie, foreldre, avkom og levebrød».

Den kontroversielle artikkelen 110 i Satversme snakker om familien, som for tiden sier at «Staten beskytter og støtter ekteskapet – foreningen mellom en mann og en kvinne, familien, rettighetene til foreldre og barn». En lignende versjon av Grunnloven ble en gang opprettet da noen politikere forsøkte å forhindre lovlig anerkjennelse av par av samme kjønn i landet.

LM forklarer at erklæringen fra regjeringen ledet av Krišjānis Kariņas (JV) sørger for implementering av kravene i Istanbul-konvensjonen. Konvensjonen pålegger medlemslandene å utvikle en sammenhengende politikk mot vold mot kvinner og vold i hjemmet, samt statlige institusjoner til å implementere interinstitusjonelt samarbeid med ikke-statlige organisasjoner, sivilsamfunn og media.

Videre krever konvensjonen involvering av alle relevante statlige institusjoner og tjenester slik at vold mot kvinner og vold i hjemmet kan håndteres på en koordinert måte gjennom utvikling av normer for samarbeid, understreker LM. Samtidig understrekes behovet for å samle inn statistiske data om tilfeller av vold mot kvinner og vold i hjemmet.