«Russland er ikke interessert i internasjonale avtaler, Russland er ikke interessert i internasjonale reguleringer, men her er det et spørsmål om politisk vilje og ønske om å gjøre noe. Russland har politisk vilje til ikke å regne med ofrene til sine borgere, soldater, for å bare fortsett denne krigen – vel, skyt, så skyt, det skjedde», kommenterte Artis Pabriks, direktør for tenketanken «Northern European Policy Center», i TV24-programmet «Globuss» diskuterer vi aktuelle saker i internasjonal politikk og Østersjøen, inkludert nyheter denne uken om at ti nordeuropeiske land tirsdag 28. november ble enige om å sende krigsskip til Østersjøen for å beskytte kritisk infrastruktur etter rørledningslekkasjer.

Mest lest

Menneskets historie

VIDEO. Journalist Inese Supe åpner opp om sin alvorlige sykdom: «Jeg er ikke klar til å dø, jeg må fortsatt hjelpe mange mennesker»

TV24

«Jeg har 402 tusen på kontoen min. Alle pengene som kommer inn går til Staten. Arbeidet har stoppet opp» – gründeren mener boten som er ilagt av SRS er uberettiget

Fra nekter å vaske en bil med ukrainsk bilskilt, bilvaskeiere får en bot på 1000 euro

Les andre innlegg

«Når Putin ble spurt om Kursk-ubåten, hva skjedde? Vel, den sank! Hvis vi ser på det fra et rent teknisk synspunkt og uten dette spørsmålet om politisk vilje, så åpenbart, etter at Sverige og Finland ble med i NATO, Russland vil ikke være landet som kan dominere i Østersjøen, fordi dets kapasiteter rett og slett er mye mindre.Hvis vi vil, kan vi stenge Øresund, både mellom Gotland og Kurzeme, og mellom Estland og Finland – vel, det er ingen alternativer ! Spørsmålet er: eksisterer den politiske viljen? Og, selvfølgelig, er det vilje her til å se motstanderen i øynene? dette er hva Pabriks resonnerte i TV24-programmet «Globuss», og snakket om de geopolitiske hendelsene rundt Østersjøen og den mulige reaksjonen mot Russland for å beskytte seg selv.

Det er allerede kjent at ti nordeuropeiske land tirsdag 28. november har blitt enige om å sende krigsskip til Østersjøen for å beskytte kritisk infrastruktur etter gassrørlekkasjer. Etter møtet med forsvarsministre fra medlemslandene i Joint Response Force (JEF), kunngjorde ministrene i en felles uttalelse at denne gruppen av land har gått med på å aktivere «JEF Response Option».

«Dette inkluderer marine- og luftstyrker som vil bli utplassert i JEFs ansvarsområde som et militært bidrag til beskyttelse av kritisk undervannsinfrastruktur,» sa ministrene i en felles uttalelse. Dette er første gang JEF-responsalternativet er aktivert,» sa ministrene og la til at «handlingen vil finne sted tidlig i desember».

JEF er en 10-nasjons koalisjon med fokus på sikkerhet i Nord-Europa. Koalisjonen inkluderer Storbritannia, Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Sverige og Norge.

«I maritim overvåking vil rundt 20 krigsskip være aktive i Østersjøen og Nord-Atlanteren for å ta hensyn til sikkerhetssituasjonen og bedre beskytte kritisk undervannsinfrastruktur,» sa den svenske forsvarsministeren Paul Junsson til den svenske kringkasteren SVT.

Ministeren uttalte at denne handlingen ikke er et svar på en spesifikk trussel, men «et symptom på en svært alvorlig sikkerhetssituasjon i verden, først og fremst i vårt eget nabolag». «Vi må være i stand til å utføre denne typen operasjoner for å beskytte kritisk infrastruktur og også sende et signal til Russland,» sa Junson.

«Globuss»-prosjektet er finansiert av Media Support Fund med midler fra det latviske statsbudsjettet. AS «TV Latvija» er ansvarlig for innholdet i programmet «Globuss». #SIF_MAF2023

Temaer