Betydelige endringer siden 1990-tallet

Barnefamilier er en topp prioritet over hele landet, men det har tatt mange år å oppnå det det er i dag. Da jeg begynte å jobbe i førskolefeltet i 1994, var det store køer til barnehagene nesten over hele landet og det var markert ulikhet mellom private og kommunale barnehager. Videre var det ikke tilstrekkelig informasjonsflyt, barnehagene satte undervisningen ganske fritt, og det var stereotypier om at bare velstående familier og deres barn hadde private førskoler.

Lik skatt i kommunale og private barnehager

Situasjonen har endret seg på grunn av en endring i politikken på nasjonalt nivå. Skolepengene som foreldrene betaler er lik både i den kommunale og private barnehagen, bortsett fra når det er en tilleggstjeneste for barna, som logopeden, men dette er selvfølgelig en egen avtale. Statlig deltakelse for private barnehager er noe lavere, men med mer effektiv ledelse, et gjennomtenkt og rasjonelt antall ansatte og andre løsninger er det mulig å tilpasse seg.

Prisen avgjør ikke valget

Fremfor alt er det laget et system der hver familie står fritt til å velge barnehage basert ikke på hva de har råd til, men på hva som er best for barnet deres. Familier velger barnehager ut fra lokalisering, pedagogiske metoder eller studieretning, for eksempel finnes det barnehager med musikalsk orientering mv. Selv om det i hovedstaden selvfølgelig er høyere etterspørsel etter barnehager enn i regionene, så avgjør ikke prisen valget og det er viktig. Det er flere ledige plasser i regionene på grunn av feilaktige prognoser om økning i antall barn.

Lett tilgang

Søknadssystemet er også utformet med tanke på familier med så lite byråkrati som mulig. Foreldre trenger ikke søke om spesifikke barnehager, men må melde seg inn i sin kommune, og oppgi i fellessystemet hvilken prioriteringsrekkefølge i hvilke barnehager de ønsker å melde seg inn. Barnehager har tilgang til dette systemet, slik at du kan se hva familier ønsker og til og med jobbe sammen for å yte tjenesten du trenger.

Private førskoler: et førstevalg

Fra et førskoleperspektiv, selv om private og kommunale barnehager ikke er i identiske markedsposisjoner, er situasjonen mye bedre enn i andre land, som Latvia eller Norge for ti år eller mer siden. Det er viktig at foreldre har stor respekt for private barnehager og ofte er disse barnehagene førstevalget. Nyere meningsmålinger og foreldreundersøkelser viser også at familiene er fornøyde med tjenestene de får. Antall barn over tre år i en gruppe er mellom 18 og 24 år (det bør være tre voksne på 18 år for denne alderen og én lærer for hver 14. elev), mens det kan være mellom 9 og 15 barn under alderen 18 på tre år i gruppe 9 barn må ha 3 voksne, men det må være lærer for 7 elever). Denne andelen bidrar til kvaliteten på tjenesten og settes pris på av foreldrene. Den eksisterende konkurransen er ganske positiv og forbedrer kvaliteten.

Det er mangel på lærere

Som mange steder i verden er det mangel på lærere i Norge, også i barnehagen. Situasjonen er imidlertid ikke dramatisk og vi føler oss stort sett kompliserte når vi skal bytte ut syke lærere. Utdanningskravene til barnehagelærere øker for tiden, så situasjonen kan bli verre i fremtiden. Førskoleledelsen er klar over at fasilitetene, lekene og andre ting fortsatt ikke gjør barnehagen god og det er lærerne som har en avgjørende rolle, så de blir tatt vare på her.

Foreløpig uten restriksjoner

Når det gjelder virkningen av pandemien, bør det bemerkes at det ikke er flere begrensninger, men tidligere var det forskjellige løsninger: det var en periode da foreldre ikke kunne komme inn i barnehagen, barn kunne bare møtes innenfor gruppen og barnehagen. ble redusert. På grunn av det svært høye antallet pasienter og vanskelighetene med å finne lærere som erstatter dem, har enkelte grupper blitt midlertidig stengt, men generelt har barnehagene fungert uten avbrudd.