Hvordan betaler du for bærekraften til landbruket? Dette var et av spørsmålene som en stor gruppe spesialister, forskere, tenkere og en bonde forsøkte å svare på under det årlige Forum for Landbrukets Fremtid, som ble arrangert i Brussel forrige uke.

At land- og hagebruk kan og bør bli mer bærekraftig var uaktuelt på konferansen. Spørsmålet er hvem som skal kreve inn regningen. Den eneste bonden på de fire runde bordene, den unge østerrikeren Zeno Piatti, satte fingeren på det såre stedet. «Det største problemet og grunnen til at bøndene ikke blir mer bærekraftige er at det ikke kan løses,» sa han.

«Hvis vi vil ha en Green Deal, en jord-til-bord-strategi eller en strategi for biologisk mangfold, må bøndene få betalt for det. Enten gjennom markedet eller gjennom betalinger med offentlige penger, fortsatte Piatti. «Systemet må endres. Vi må styrke bondens forhandlingsposisjon. Og selv da gjenstår spørsmålet: Er samfunnet klar for stigende matpriser?

Ikke nok penger

Piatti, en andregenerasjons økologisk bonde, bemerker at det ikke er nok penger fra EU til å gjennomføre den planlagte overgangen til bærekraft. Tross alt har det totale budsjettet til det europeiske landbruksbudsjettet krympet. «Selv om vi flytter beløpene fra direkte betalinger til øko-tiltak, er det ikke nok. Dette er en stor bekymring.

Den østerrikske bonden hevder også at nasjonale strategiske planer skaper ujevne forhold på landbruksmarkedene. Medlemsstatene kan gi sin egen tolkning av ønskene om bærekraft, som etter hans syn oppmuntrer til ulik konkurranse.

Investere

På spørsmål om Piatti anser det økologiske selskapet sitt som bærekraftig, svarer han negativt. «Jeg føler meg tvunget til å investere i større maskiner, vertikal skalering og nyere teknologier. Jeg må marginalisere min jordkvalitet og biologiske mangfold og forfølge klimaskadelige standarder. Jeg går i en bærekraftig retning med selskapet mitt, fordi jeg tror jeg kan få en høyere pris der. Jeg ser etter nisjer, men økologisk er ikke lenger en nisje i Østerrike. Og jeg kan ikke overleve på verdensmarkedet.

Piattis uttalelse ble støttet av flere andre foredragsholdere, som Máximo Torero Cullen, sjeføkonom ved FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). «Det siste vi må gjøre er å la bøndene endre seg når markedet ikke setter pris på denne innsatsen. Markedet må anerkjenne denne bærekraftsinnsatsen.

Overbelastning

Heske Verburg, direktør for Solidaridad Europe, en organisasjon som fremmer bærekraftig økonomisk utvikling, understreket også at alle aktører i leverandørkjeden må bidra til bærekraft, inkludert forbrukere. Selv om inflasjonen er høy og matvareprisene øker, mener han at bærekraftspremien ikke bør være et uoverkommelig problem.

«Prisen trenger egentlig ikke være mye høyere. En bonde mottar en liten del av utsalgsprisen. Så hvis du vil belønne dem for bærekraft, er det ikke et stort beløp, men en liten prosentandel på toppen av den prisen.

For å få forbrukerne til å betale merprisen, må de informeres om valgene, sa flere deltakere. Norsk psykolog og økonom Per Espen Stoknes mener dette krever en dybdeanalyse av vår kjøpsatferd. «Endring av matvaner krever en kombinasjon av endrede sosiale normer, god historiefortelling, støttestrukturer og positive signaler».

reell pris

En av måtene å øke forbrukernes bevissthet og plante kimen til å endre sosiale normer er ekte kostnadsregnskap; den reelle prisen på et produkt, inkludert kostnadene selskapet pådrar seg for for eksempel produksjonsmetodens miljøpåvirkning. Denne beregningsmetoden gjør mer bærekraftige produkter billigere enn mindre bærekraftige.

Den tyske supermarkedskjeden Rewe har eksperimentert i en butikk i Berlin for å angi den reelle prisen ved siden av den faktiske utsalgsprisen. «Vi ønsket å være transparente om effekten av forbruk og at det fortsatt er mye som gjenstår i vår kjede og at det er vårt ansvar som kjede. Forbrukerne har også vist interesse for dette,» sier Julia Riss i Rewe.

FAO undersøker om det er mulig å definere en standard for «reell pris». Torero Cullen sier at måling av bærekraftig verdi krever mye informasjon, for eksempel om bruk av land, vann og ressurser. Dette skaper et nytt problem. «Få land har et ekte målesystem for å få informasjonen som trengs for å handle på det.»

«Ikke slett fra gård til bord, men passer maksimalt»

Invasjonen av Ukraina har kastet en skygge over Forum for Future of Agriculture. Krig betyr ikke at Green Deal blir skrinlagt, sier Maciej Golubiewski, stabssjef for EU-kommissær Janusz Wojciechowski for landbruk. Golubiewski sier at EU-kommisjonen kan iverksette nødstiltak eller støttetiltak som i tilfellet med koronapandemien. Det indikerer også at gård-til-bord-strategien inkluderer behovet for å kontinuerlig overvåke mattrygghet. Om nødvendig endres strategien. Green Deals langsiktige mål, bærekraft, bør ikke mistes av syne, ifølge Golubiewski.