Latvia har muligheten til å være blant de seks beste lagene i hockey-VM, men det trengs et organisert og fremtidsrettet hockeysystem i landet, sier tidligere hovedtrener for det latviske landslaget Ēvalds Grabovskis i en samtale med byrået for trykk LETA.

Det latviske ishockeylaget vant bronsemedaljer ved verdensmesterskapet, og er første gang i historien til å motta priser på dette nivået.

Grabovskis påpeker at det ikke er like mange hockeyspillere i landet som hockeysupermakter, men kvantitet betyr ikke automatisk kvalitet. Kvalitet bestemmes av «arbeid, holdning, disiplin, selvoppofrelse, moralske egenskaper, representasjon av sitt land, ønske om å gi det hele sin styrke».

Han merker seg flere retninger hvor det bør jobbes og sier at det latviske hockeyforbundet (LHF) bør tenke på en fremtidsrettet utviklingspolitikk for sporten.

«Vi må tenke mye på organiseringen av arbeidet her i Latvia, på å lage et system som ikke oppmuntrer folk til å dra og søke lykken andre steder,» sier Grabovskis. Han mener ungdomsarbeidet holder ganske høy kvalitet i starten men senere forlater spillerne landet.

Han nevner også studentidrett, som kan bidra til å holde spillere i sporten, og minner om at i begynnelsen av latvisk hockey var «Universitäts Sports» et av de beste hockeylagene i landet og at senere universiteter også drev med denne sporten.

«Jelgava kan bli et studentutviklingssenter. Ventspils, Liepāja kan ha de samme mulighetene,» sier den 82 år gamle hockeyspesialisten.

«Det er vanskelig å bedømme hærens engasjement i hockey», nevner hockeyspesialisten det neste mulige aktivitetsfeltet. Husk at selv i sovjettiden ble latviske hockeyspillere oppdratt i hærsystemet, Riga «Dinamo» trakk dem inn i hæren.

«Den økonomiske byrden må fjernes fra foreldrene, for den begynner å bli uutholdelig. Vi kan ikke stole på at de som er i stand til å bære den økonomiske byrden gir de beste resultatene,» påpeker Grabovskis et viktig poeng.

Han nevner også viktigheten av regional idrettsutvikling, og sier at på landslaget er for eksempel Andris Džeriņš fra Aiviekste, Uvis Balinskis – fra Ventspils, Mārtiņš Cipulis – fra Cēsis.

Husk at regional utvikling startet da hockeyhallen ble bygget i Liepaja i 1998, da OL-sentrene i Ventspils, Liepaja, Valmiera og hallen i Jelgava ble bygget.

I løpet av de sovjetiske årene var «Golden Balls» og «Leather Balls»-turneringene populære blant barn og unge, det var felt i nærheten av boligmyndighetene, som nå har blitt til parkeringsplasser, en annen uorganisert kilde til hockeyspillere understreker uttømmingen av hockeyspillernes kilde, og legger til at ikke bare har sportstalenter hardnet i disse konkurransene, men barna har hatt det fysiske temperamentet for livet, for hæren, som nå sliter med å fylle rekkene.

«Vi må kjempe om posisjoner i hockey. Grunnlaget for dette kan være organiseringen av for eksempel klubber med en komplett struktur, med spesifikke finansieringsmuligheter,» peker Grabovskis på konkurranse ikke bare med andre idretter, og legger til at i Sveits, Finland , Norge og andre land tar tak i disse problemene og at denne erfaringen bør brukes i Latvia, fordi «foreldre vil ikke kunne legge alt på sine skuldre».

– Sport er ikke en helhet som handler på egen hånd, men en nøye organisert prosess for å kunne oppnå et resultat, i stedet for å lure på om vi noen gang vil kunne gjenta årets suksess, sier Grabovskis.

Han mener at Latvias muligheter gjør at de kan kjempe om en plass blant de seks beste, og nå forstår latviske hockeyspillere at tiende- og ellevteplassen i verdensmesterskapet ikke er slutten på drømmene.

«Det var spillerne og trenerne som snakket om disse plassene da vi var fornøyde med dem. Nå ser vi at vi kan sikte mot høyere plasseringer og dette er ingen utopi», understreker Grabovskis viktigheten av bronsemedaljene som ble vunnet.

Han bemerker at latvisk hockey har en rik historie, fra førkrigsårene, fortsetter med hovedlaget i Riga «Daugava», med ankomsten av Viktor Tikhonov til Latvia og fremveksten av «Dinamo», som førte til 18 år i toppen av Sovjetunionen.

«Han la også grunnlaget for hvorfor det latviske landslaget spilte så bra, kom inn i verdensmesterskapets topp og fortsetter å spille der,» sier den latviske spesialisten som jobbet som hovedtrener for Dynamo di Riga i seks sesonger.

«Generasjoner har endret seg, men ånden og auraen har holdt seg. Denne suksessen øker bare vår tro og engasjement,» sier Grabovskis.

Han understreker nok en gang behovet for klok ledelse: «Trener Hari Vitolinas alene er ikke nok. Vi trenger god ledelse av det nasjonale hockeysystemet, der det selvfølgelig er problemer.»

Rīdzinieks Grabovskis ledet det latviske landslaget i verdensmesterskapet i 1995, der Latvia endte som andreplass i gruppe B, og klarte ikke å kvalifisere seg til den sterkeste konkurransen.