Dårlige nyheter for melkebønder fra Landbruksdepartementet. Staten forventes ikke å betale kompensasjon eller subsidier for å overvinne denne krisen. Landbruksministeren sier at meieriindustrien er en virksomhet som alle andre, og at forretningsrisikoer må tas i betraktning.
Det er anslått at opptil 16 millioner euro i måneden vil være nødvendig for å redde meieriindustrien.
«Akkurat nå ser jeg ingen fysiske muligheter for å søke, finne, be regjeringen om å gi nødfinansiering. Det har vi rett og slett ikke. Hvis en bedriftseier kan stole på at staten mottar penger hver gang en krise starter. , den vil absolutt ikke være interessert i neste prisøkning».
Ministeren sier – da kjøpesummen var høy, over 50 øre literen, måtte bøndene spare penger til dårlige dager. Forsvarere av melkebøndene forklarer at pengene er brukt til modernisering av gårder.
«Gårdene kan ikke overleve lenge. Det er ikke måneder. Vi har ikke sparepengene til å kunne fortsette å produsere i månedsvis med så kraftig prisfall, det er umulig.»
Det er mer enn 10 000 melkebruk i Latvia. 30 % av melken blir i Latvia, alle de resterende 70 % eksporteres. Verst er det for de hvis melk selges av kooperativer i Litauen, fordi episenteret for melkekrisen er rett i nærheten. Den ene fabrikken sluttet å fungere, den andre kuttet produksjonen, det kinesiske markedet stengte for litauere. Innkjøpsprisen har også falt kraftig på grunn av overproduksjonen av melk i Europa. Den siste dråpen: Europeisk melk har blitt aggressivt drevet ut av Algerie av avtalen med USA.
Det spekuleres i at Latvia kanskje ikke trenger så mange melkebruk i det hele tatt, og at dette er en krise som må ta slutt.
Jānis Šolks: «Kanskje vi burde gi muligheten til de som forlater dette markedet til å gi dem støtte. Jeg beklager å snakke om det».
Tv3 Nyheter: «Så ville det være en kompensasjon for bonden å slutte med virksomheten og avvikle besetningen?»
Jānis Šolks: «Ja, det ville være riktig. Hvis en melkebonde går konkurs, står alle igjen i gjeld, vel, ingen trenger det heller.»
Landbruksministeren er sint på de store dagligvarekjedene. Det ble innhentet bevis for at det ble brukt uforholdsmessige påslag på hylleprisen på meieriprodukter.
«Markups er 100%, opptil 200% i fremtiden. Jeg har sett det. Jeg har gått i forhandlinger med selgere om at dette ikke er normal praksis.»
«Rimi» sier at prisene på latviske meieriprodukter er redusert med opptil 30 %. «Maxima» reagerte også nettopp, noe som også ville redusert hylleprisen med gjennomsnittlig 34 %.
Rapporter en feil i artikkelen
Marker feil tekst og trykk Ctrl+Enter.
Merk feil tekst og meld fra!
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
