Vitamin D tilhører gruppen av fettløselige vitaminer, og det er mulig å skille mellom to forskjellige typer vitamin D: vitamin D2 av vegetabilsk opprinnelse, eller ergocalciferol, som kun kan tas sammen med mat, samt vitamin D3 av animalsk opprinnelse , eller kolekalsiferol, som syntetiseres i kroppen og kan også tas med mat.
«D-vitamin utfører en rekke viktige funksjoner i kroppen. Det regulerer mengden kalsium og fosfat i kroppen, og tar dermed vare på helsen til bein, tenner og muskler, og forbedrer også opptaket av kalsium i tynntarmen, fremmer beindannelse og regenerering Tilstrekkelige nivåer av vitamin D styrker immunforsvaret og reduserer risikoen for sykdommer som osteoporose og kreft. Vitamin D kan også ha en effekt på å redusere symptomene på depresjon og opprettholde følelsesmessig balanse – selv om studier fortsatt pågår, positivt resultater har blitt sett hos pasienter som bruker vitamin D.»
Solen er ikke nok til å få nok vitamin D
Den aktive formen av vitamin D er kalsitriol, som dannes i kroppen fra kolekalsiferol eller vitamin D3. Under påvirkning av ultrafiolett stråling (UVB) syntetiseres vitamin D i huden, men i land der solen skinner bare noen få måneder i året – inkludert Latvia – er det ikke mulig å lagre det i tilstrekkelige mengder. Dette bekreftes også av resultatene fra studien «Mana Aptieka & Apotheka Health Index» utført i år, det vil si at 18 % av de spurte innrømmet at de hadde utilstrekkelig mengde vitamin D i kroppen det siste året. Samtidig bør man huske på at intensiteten av ultrafiolette stråler er for høy i sommermånedene, noe som øker risikoen for kreft. Mens man oppholder seg i solen og sørger for at tidsbruken der ikke blir for lang, har kroppen mulighet til å få i seg vitamin D, vil det være mye mer effektivt å få i seg det ved hjelp av mat eller kosttilskudd.
Du kan få vitamin D ved å spise fet fisk, for eksempel inneholder 100 gram laks i gjennomsnitt 550 IE (internasjonale enheter) vitamin D. D-vitamininnholdet i laks fanget i Østersjøen er 550-924 IE per 100 gram , sild og sardiner – 100-200 IE per 100 gram. Vitamin D finnes også i annen fet fisk som kveite og makrell. Sopp vil også være en verdifull kilde til vitamin D, så lenge de dyrkes i sollys. I likhet med menneskekroppen syntetiseres vitamin D i sopp under påvirkning av sollys. En kopp knappsopp kan inneholde opptil 1100 IE vitamin D. Kumelk, soyamelk, havregryn og eggeplommer inneholder også vitamin D.
«Den nødvendige dosen av vitamin D kan også tilføres ved hjelp av kosttilskudd. Ulike typer vitamin D finnes på apotekene: kapsler, tabletter, vitamin D-pulver, væske og spray. Det finnes også preparater med forskjellige smaker, som vil være spesielt egnet for små. Det skal bemerkes at vitamin D-doser på legemidler ofte merkes på to måter: IE (internasjonale enheter), som betyr det samme som SV eller internasjonal enhet, og mcg eller mikrogram. Vitamin D tilsvarer 40 IE Vitamin D fremmer opptaket av kalsium i kroppen, så det anbefales å bruke dem sammen.»
Hvor mye vitamin D trenger kroppen?
Den anbefalte daglige dosen av vitamin D avhenger ikke bare av en persons alder, men også av nivået av vitamin D i kroppen, dvs. om bruken av vitamin D vil være forebyggende eller terapeutisk. I tillegg bør andre faktorer tas i betraktning, som den generelle helsetilstanden til kroppen, kroppsvekt og daglige vaner. Etter å ha evaluert testresultatene, vil den anbefalte dosen av vitamin D bli bestemt av legen din.
Profylaktisk daglig dose:
- For nyfødte opptil et år – 400-600 IE
- For barn fra 1 til 10 år – 600-1000 IE
- Ungdom i alderen 11-18 år: 800-2000 IE
- For voksne – 2000-4000 IE
Daglig terapeutisk dose:
- For nyfødte opptil ett år gamle – 1000 IE
- For barn fra 1 til 10 år – 300-6000 IE
- Ungdom i alderen 11-18 – 6000 IE
- For voksne – 6000-10000 IE
Symptomer som kan indikere D-vitaminmangel
Økt tretthet, sterke muskelsmerter, generell svakhet og benbrudd kan være tegn på mangel på vitamin D. Vitamin D-mangel kan forårsake skjelettdeformasjoner som rakitt hos barn og beinsmerter hos voksne. Vitamin D-mangel er ofte asymptomatisk i starten, så det er viktig å ha de nødvendige testene regelmessig for å diagnostisere det i tide. Spesiell forsiktighet bør utvises hos personer med økt risiko for vitamin D-mangel – pasienter som bruker visse medisiner, som antikonvulsiva, barbiturater, glukokortikoider, preparater som inneholder rifampicin, samt personer med nyre- og leverskade eller overvekt.
«Nivået av vitamin D i kroppen kan bestemmes ved å ta blodprøver i laboratoriet. Det anbefales å gjøre dette en gang i året, og om nødvendig bør vitamin D tas i tillegg for å ta vare på ens helse og immunitet. «.
* «Mana Aptieka & Apotheka Health Index» er den mest mangfoldige målingen av selvevaluering av helsestatus og livsstilstrender for latviske innbyggere, som har blitt utført i syv år. Indeksen ble laget i samarbeid med SKDS opinions- og markedsundersøkelsessenter. Hvert år blir et representativt antall av befolkningen, dvs. 1016 personer i alderen 18 til 75 år, intervjuet i ansikt-til-ansikt-intervjuer. Formålet med studien er å oppmuntre publikum til å tenke på helsen sin og å oppmuntre dem til å fokusere mer på en sunn livsstil.
Rapporter en feil i artikkelen
Marker feil tekst og trykk Ctrl+Enter.
Merk feil tekst og meld fra!
«Typisk alkoholutøver. Subtilt sjarmerende sosiale medier-elsker. Freelance zombie-forsker. Popkultur-banebryter.»