NATO-toppmøtet fant sted i Vilnius 11. og 12. juli 2023, hvor det ble holdt en arbeidssesjon med utenriksministre om utfordringene de europeiske samarbeidslandene står overfor. – Bosnia-Hercegovina, Georgia og Moldova. Sesjonen ble deltatt av utenriksministrene fra partnerlandene, samt visegeneralsekretæren for European External Action Service for sikkerhetspolitiske spørsmål. Latvia var representert av statssekretær i Utenriksdepartementet Andris Pelšs.

«Å styrke den kollektive sikkerheten og gi støtte til Ukraina er en prioritet for NATOs allierte. Men det er ikke mindre viktig å støtte NATOs partnerland som står overfor ulike utfordringer, inkludert press fra Russland,» understreket Andris Pelšs under sesjonen.

Latvia har bidratt til å styrke sikkerheten til Bosnia-Hercegovina, Georgia og Moldova ved å støtte NATOs tilpassede støtteprogrammer, samt gi et betydelig bidrag til stabiliteten og sikkerheten i den vestlige Balkan-regionen ved å delta i NATO-operasjonen i Kosovo (KFOR) . .

Fra synspunktet til Latvia, regionen, NATO og global sikkerhet, kan toppmøtet ses positivt. Det bekreftet nok en gang enhet av vilje og verdier til de allierte, noe som gjør NATO til den mest suksessrike og for tiden den sterkeste forsvarsalliansen i historien. De enstemmige vedtakene til de allierte er bevis på dette.

På toppen nye detaljerte NATO-forsvarsplaner ble godkjent, viktige beslutninger ble tatt om styrking av alliansens forsvarsevner og videre samarbeid med Ukraina. Vilnius-toppmøtet vil gå over i historien med full deltakelse av Finland som NATO-alliert. I tillegg ble det oppnådd en politisk enighet om Sveriges fremtidige NATO-medlemskap. Sverige deltar i alle sesjoner av toppmøtet som et invitert land.

Toppmøtet i Vilnius markerer en rekke konkrete skritt for å implementere forpliktelsen som ble gjort i Madrid for et år siden for å beskytte hver tomme av NATOs territorium fra første minutt. Forsvarsplanene forbedrer alliansens evne til å avvise enhver trussel fra alle retninger, inkludert hybrid- og cyberspace-trusler. NATOs nye styrkemodell innebærer alliertes besluttsomhet om å øke størrelsen på hurtigreaksjonsstyrker betydelig og forbedre deres kampberedskap. Den umiddelbare fulle integreringen av Finland i forsvarsplaner forbedrer sikkerheten i Østersjøregionen betydelig.

Allierte er enige om at økende forsvarsinvesteringer er nødvendig for å realisere ambisiøse ambisjoner. Avtalen som ble oppnådd i Vilnius bestemmer at medlemslandene i fremtiden skal investere minst 2 % av sitt BNP i forsvar, hvorav minst 20 % – ved innkjøp og utvikling av nytt utstyr.

Latvias investeringer i forsvar overstiger allerede 2 % av BNP og vil nå 3 % i årene som kommer. Latvias prioriteringer er luftvern, antimissil og kystforsvar. Latvia bygger en ny militærbase og treningsplass i Selia, samt fortsetter å utvikle Ādaži-basen for å sikre tilstrekkelige mottaksforhold for NATO-soldater og utstyr stasjonert i Latvia.

De allierte har bekreftet og uttrykt at Russland utgjør den største trusselen mot euro-atlantisk sikkerhet felles støtte til Ukrainas fremtidige NATO-medlemskap. Høvdinger enige om omfangsrike støttepakke for Ukraina, som vil bidra til forsvarsevnen til dets væpnede styrker, levekår og bringe Ukraina nærmere NATOs standarder.

For å styrke den politiske dialogen mellom NATO og Ukraina ble de allierte enige om NATO–Opprettelsen av Ukrainas råd, som vil være en viktig plattform for gjensidige konsultasjoner og felles beslutningstaking som likeverdige partnere. Som en del av toppmøtet ble det innledende møtet i rådet holdt med deltagelse av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Under dette møtet uttrykte NATO-ledere sin faste støtte til Ukraina i kampen mot russisk aggresjon og understreket at Ukraina vil bli et NATO-medlemsland når forholdene tillater det.

Partnere fra Stillehavet og Indiahavet: Australia, Japan, New Zealand og Republikken Korea – la vekt på sikkerhetsforbindelsen og samhandlingen mellom Europa og Asia. Inkludert bevissthet om utfordringene kinesisk politikk og det strategiske partnerskapet mellom Kina og Russland utgjør.

Partnere gir støtte til Ukraina og allierte er representert i Stillehavsregionen.

Allierte og partnere diskuterte også utdyping av praktisk samarbeid på områder som utvikling av ny teknologi, cyberforsvar og kampen mot hybride utfordringer. Dette danner grunnlag for samarbeid også i fremtiden.

Foto: NATO