«Du kom til byen Tauragė og» Meat Point «. Og vet du hvorfor» Meat Point «? Som en gang hadde byen hundrevis av kjøttsteder her, og i henhold til den gamle sovjetiske logikken var det mange steder der den var mulig å kjøpe kjøtt, var vi de første som etablerte et lovlig punkt hvor man kunne komme og ikke gjemme seg, sa Robert.

Når du kommer inn i butikken er det flere kunder, du kan finne både kjøttvarer og alt som ifølge eieren selv er relatert til det: oliven, diverse sauser og god vin.

«Våre (salg – red) kvanta er ikke store, men vi gjør alt med hendene våre, hvert stykke er tilberedt av oss selv, 90 prosent. Oppskrifter, marinader, er mine å finne på og føle på», introduserer Robert.

Når han sitter ute, sier han at han har en annen butikk med kollegaen sin i Klaipėda, og her, i Tauragė, skal butikken snart feire femårsdagen sin.

«Før jeg var i Klaipeda (butikk, red.), hadde jeg mange folk som kom hit fra Klaipeda for å kjøpe et mer interessant produkt, sier han og forklarer at produktene hans er forskjellige og at han alltid kan forklare hvor kjøttet han selger kom. fra. fra dyret ble avlet.

«Det er ikke bare litauisk. Den dag i dag har vi litauisk spekemat og importerer fantastisk kjøtt fra Uruguay. Vi importerer store mengder og selger dem i bulk,» sier han.

Generelt sett kom mannen ifølge ham ikke helt uventet inn i virksomheten, og før det hadde han bodd i Norge en stund, hvor han jobbet for et av oljeselskapene.

«Det var min kones bursdag, så åpnet STEAK SUPPLY-butikken i Vilnius, det var den første seriøse kjøttbutikken i Litauen. Jeg kjøpte dette kjøttet til familiens ferier. <...>

<...> hun var veldig flink og smartere til å gjøre noe. Så åpnet jeg butikk i Taurage mens jeg fortsatt var i Norge. Jeg har planlagt at jobben min skal jobbe i Norge i to uker og i Taurage i to uker, sier han om å starte en bedrift.

«Jeg fant en jobb for meg selv, jeg skapte den for å kunne komme tilbake,» legger mannen til.

Det første året, sa han, var veldig vanskelig. Et år senere, da han kom tilbake til Litauen, endret ikke situasjonen seg.

«Visjonen min var at jeg forventet å begynne å tjene og leve på butikken det første året, men det gjorde det ikke.

Jeg var i stand til å lære å tilpasse meg ulike kundebehov, sier han.

I sitt tredje år i virksomheten tenkte han ifølge Robert å støte inn i butikkvinduer og gå tilbake på jobb i Norge, men det ble en pause.

— Da satte jeg meg ned og tenkte at jeg ikke klarte det, at dette var begynnelsen, at folk ikke var så slitne og trengte å gjøre noe, sier han.

«Plutselig dukket folk opp, tillit til både deres styrke og deres tro dukket opp,» minnes Robert, og sa at han nå har mange ordrer og er ved et bristepunkt igjen, bare denne gangen, på en god måte, fordi det må utvides mer enn to butikker, men også for å lage mat til private selskaper og levere kjøtt til restauranter.

I dag heter det at kundene hans har blitt vennene hans.

«De går ikke til butikken for kjøtt, men til Robert. Jeg har ikke så mye trafikk, men jeg har valgt en viss gruppe mennesker. For meg er produktene dyrere,» sier han åpent og forsikrer at kundene hans er middelinntektsmennesker. Den er høy.

Robertas sier at foruten ham er det i dag tre andre ansatte i Tauragė og ytterligere fem i Klaipėda.

Det er sant at han ikke har noen planer om å utvide til Vilnius ennå, for det er mye der og du må følge med i motene i endring.

«Folk i Vilnius handler vanligvis der de kommer hjem, så Vilnius er fortsatt ikke et interessant sted for oss før vi kan lage en boom. Når vi er modne for det, kommer vi til Vilnius,» sier Robertas.

Hans umiddelbare planer er å utvide engrosproduksjonen, som er levering av kjøtt til restauranter.

«Kanskje for andre småbutikker også», minnes forretningsmannen.